For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold vi publiserer

☀️ SOMMERKAMPANJE 1 krone, ut august Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

OMSORG: De aller fleste som titulerer seg som aleneforeldre har en annen forelder, med foreldreansvar, som er mer enn villig og pliktig til å stille opp og ta sin del av omsorgen for barna, skriver Hans Tau Hatlestad.

To foreldre er normen

Stig Rustens innlegg i Dagen 5. juni viser en gammelmodig holdning til reorganiserte familier. Tiden da samlivsbrudd endte i at barna bare bodde hos, og fikk omsorg av, en av foreldrene er forbi. Å fortsette med stønadsordninger basert på en utdatert modell for reorganiserte familier blir helt feil. I sin motstand mot nye regler for overgangsstønad skriver Rusten blant annet.

Publisert Sist oppdatert

«Det er i hovedsak unge kvinner som ønsker en utdanning for å kunne forsørge seg selv og sine barn som rammes. De ytelsene som Lånekassen bidrar med strekker ikke til og de aller fleste som ikke har «rause» velstående foreldre må jobbe ved siden av studiene for å klare seg. Er man alene med omsorgen for barn er det vanskelig, om ikke umulig å kombinere dette med arbeid. Det eneste alternativet for mange som er i gang med utdanning når de blir alene med barn, vil være å avslutte utdanningen.»

I utgangspunktet virker kanskje ikke dette som noe man skulle reagere på, men her har Rusten utelatt en vesentlig ting. De aller fleste som titulerer seg som aleneforeldre har en annen forelder, med foreldreansvar, som er mer enn villig og pliktig til å stille opp og ta sin del av omsorgen for barna. Rusten har ikke med ett ord nevnt den andre forelderen når han er innom støttespillere for «aleneforelderen», selv om han vet godt at de fleste «samværsforeldre» har denne mindreverdige statusen mot sin vilje. Følgende klipp fra Mammanett.no viser et typisk bilde av situasjonen:

«Vi skal gå fra hverandre, jeg skal flytte ut, og vi ser for oss en 60/40 hvor jeg har 60.Situasjonen min: Jeg jobber som tilkallingsvikar, svært ustabil inntekt. Svært lave summer. Jeg studerer et deltidsstudie, og reise og opphold blir minimum 6000kr i mnd. Far vil ikke skrive fra seg foreldreretten. 1. Hvordan praktiseres en 60/40 fordeling, hvor mange dager hos mor, og hvor mange hos far? 2. Har den med 60 prosent krav på noe som helst? Jeg vet om utvidet barnetrygd og bidrag til barnepass, men hvordan er det med overgangstønad? Utdanningstønad? 3. Hva betyr egentlig egentlig 60/40 fordeling? og alle disse begrepene. Daglig omsorg, fast bosted, foreldrerett, samværsavtale.. Jeg skjønner ingen ting 4. Hva er anbefalt fordeling av to barn på to og fem år? Vi skal på mekling på tirsdag, men greit å sette seg litt inn i alt dette først.»

Powered by Labrador CMS