Tilgi oss, Jesus, for vi vet ikke hva vi gjør

Vi kristne oppfører oss underlig mange ganger. Vi kaller oss «født på ny»-kristne, etterfølgere av Herren Jesus Kristus, men det er sannelig ikke alltid like lett å se at tro og holdning står i lag, for å være helt ærlig.

Israel-Gaza situasjonen er et minefelt av et tema som kan fyre opp de mest ydmyke i kristenflokken. Å snakke negativt om Jesus og Evangeliet takler kristne greit, men kommer det et vondt ord om Israel da våkner vepsebolet. Greit, jeg ser den historiske bakgrunnen til sårheten her, men du verden altså, vi må nesten prøve å roe oss litt ned. Vi har fått den Hellige Ånd til segl, ikke den militante ånd.

Innlegget til Conrad Myrland 11. desember vakte en vond følelse i magen. Jeg kjenner ikke Myrland, han er sikkert en sympatisk kar, men jeg følte rett og slett en vemmelse over den teksten. Kanskje Myrland har rett om Hamas talltriksing, hvem vet, men poenget er ikke nøyaktig hvor mange mennesker som er drept, men det faktum at det er forferdelig mange liv, punktum.