Tid for å lære om Luther

Her ligger det mye verdifull læring og næring også for oss som lever i en helt annen tid.

I 2017 markeres det over store deler av verden at det er500 år siden reformasjonen begynte. Denne omveltningen fikk enorme konsekvenser for hele den vestlige verden.

Helt fram til i dag preges vi også i Norge av innsatsen til den tidligere augustinermunkenMartin Luther. Den begynte for alvor da han i 1517 publiserte de 95 tesene mot den katolske avlatshandelen.

LES:Hva ville Luther sagt om flyktningkrisen?

I tirsdagsavisen intervjuet vi sokneprestLars Inge Magerøy. Han har skrevet biografien «Martin Luther. Munken som endret Europa». På en pedagogisk og lett tilgjengelig måte fører Magerøy oss inn i Luthers liv og gjerning.

Magerøy maler intet glansbilde av Luther. Han var preget av sin tid og av sin tids horisont, slik vi alle vil være. Den fargerike tyske teologen er kjent for å betone at en kristen var «samtidig synder og rettferdig».

Dette gjaldt utvilsomt også ham selv. Luther var verken en helgen eller en ufeilbarlig pave. Likevel tror vi som Magerøy at det er viktig å gjøre seg kjent med reformatorens teologiske tenkning. Her ligger det mye verdifull læring og næring også for oss som lever i en helt annen tid.

LES OGSÅ:Hva med Skriften og korset i reformasjonsjubileet?

En hovedgrunn til dette er Luthers understrekning av at vi alle er tiggere i møte med Gud. Vi er fullstendig avhengige av Guds nåde.

– Alle predikanter i alle kirkesamfunn har lett for å bli loviske i vår forkynnelse. Vi vil gjerne fortelle folk hva de skal gjøre og mene. Det er lett å glemme at det sentrale i den kristne tro er evangeliet, poengterer Magerøy.

I dag lever vi ikke lenger i en kirkelig fromhetskultur som trykker folk ned med bud og krav. Men i stedet har vi fått en kultur som etterstreber prestasjoner og dyrker vinnere på andre plan.

Det frigjørende kristne budskapet om Guds radikale inngripen i verden og overveldende nåde i møte med syndere bryter fortsatt bryter fortsatt radikalt med de rådende forestillingene i tiden. Evangeliet er fortsatt et «fremmed ord», som Luther kalte det.

LES MER:Reformasjonens frukter

En annen side ved Luther vi kan la oss inspirere av, er hans overbevisningskraft og frimodighet. Stilt overfor alvorlige trusler vek han ikke på det han var blitt overbevist om ut fra Guds ord. Selv om utfordringene vi står overfor er annerledes, trenger vi å ruste oss med den samme grunnholdningen.

I en forvirret og forvirrende tid kan vi også ta til oss Luthers oppfordring om å legge vekt på opplæring og bønn i hjemmet. Reformatoren fortalte at han ville vært lærer hvis han ikke hadde vært teolog. Å undervise neste generasjon i Guds ord er en umåtelig viktig oppgave.

I tråd med Luthers engasjement for dette er det ikke til å undres over at han skulle bli en mektig pådriver for lese- og skriveopplæring i Europa. Regelmessigheten og disiplinen i bønnelivet som Luther tok til orde for, er det også grunn til å la seg inspirere av. Den jevne og slitesterke hverdagskristendommen kan vi ikke overvurdere.

LES OGSÅ:Ofret sveisen for Martin Luther

Som samfunn er vi ham også stor takk skyldig for å ha oppvurdert den enkelte troendes betydning i den kristne menighet gjennom det allmenne prestedømme, og at ethvert ærlig yrke kan ses som et kall fra Gud.

Årets reformasjonsjubileum er en anledning til å gjenoppdage Martin Luther. Det gir oss ikke bare innsikt i hvem han var og hva reformasjonen handlet om, men også hvem vi selv er og hva det betyr å leve som kristen i vår tid.