Ti år er altfor lite
Det er ikke en rettsstats oppgave å tilgi drapsmenn. Det juridiske systemet skal tvert imot sørge for at kriminelle får sin rettmessige straff. Og disse straffene skal helst være av en karakter som virker avskrekkende på lovbryterne.
I går ble det klart at politidrapsmannen Kjell Alrich Schumann løslates. NOKAS-raneren ble i utgangspunktet dømt til 16 års forvaring. Men nå har Høyesterett kommet til at det ikke foreligger nærliggende gjentakelsesfare og han slippes derfor fri etter å ha avtjent minstetiden.
Kjell Alrich Schumann er dermed ute av fengsel bare ti år etter at han drepte politiførstebetjent Arne Sigve Klungland under det brutale ranet i Stavanger i 2004.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Aksjonen mot tellesentralen til Norsk Kontantservice står i en særstilling i den kriminelle historien her i landet. Ranet var ekstremt voldelig gjennomført og hadde nærmest karakter av et kommandoraid. Resultatet ble en livsfarlig skuddveksling midt i Stavanger sentrum.
Det er heldigvis svært sjelden at politifolk tas av dage av kriminelle i Norge. Men det skjedde altså i dette tilfellet. Spesielt stort inntrykk gjorde det at drapet på Klungland nærmest hadde preg av å være en målrettet henrettelse.
LES OGSÅ: Nokas-raner kan bli prøveløslatt
Klungland var ubevæpnet og deltok ikke i skuddvekslingen. Men han førte politiets kommandobil og ranerne mistenkes derfor for å ha hatt en spesiell interesse av å sette ham ut av spill.
Politiet står fremst i rekken som forsvarere av vårt frie og åpne samfunn. De trenger en særlig beskyttelse. Og det er derfor bred enighet om at det må reageres spesielt hardt på vold mot politiet.
Vi mener derfor at ti år bak murene er alt for lite for å ha drept en politimann. Og vi konstaterer også at Schumann heller ikke har samarbeidet med politiet om å finne de 50 millionene av ransutbyttet som fortsatt ikke har kommet til rette.
Likevel er det vanskelig å klage på Høyesterett, som jo kun har kommet med sin kjennelse på bakgrunn av det gjeldende regelverket. Ansvaret for å skaffe oss et lovverk som er i tråd med folks rettsoppfatning ligger på lovgiver – altså Stortinget.
Forvaringsordningen som ble innført for noen år siden, var jo tenkt å skulle fungere som en skjerping av straffenivået. I dette tilfellet virker det nesten som virkningen er motsatt.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det tragiske drapet fikk som kjent også et gripende etterspill. Den drepte politimannen Arne Sigve Klunglang var en aktiv person i det kristne miljøet i Rogaland. Avdødes sønn oppsøkte farens drapsmann i fengselet og gav uttrykk for at han tilgav Kjell Alrich Shumann.
Sønnens handlemåte – som også ble formidlet til hele Norge gjennom Fredrik Skavlans – var et forbillelig eksempel på et kristent sinnelag i møtet med mennesker som har gjort deg vondt.
Men det er ikke en rettsstats oppgave å tilgi drapsmenn. Det juridiske systemet skal tvert imot sørge for at kriminelle får sin rettmessige straff. Og disse straffene skal helst være av en karakter som virker avskrekkende på lovbryterne.
Det har definitivt ikke skjedd i dette tilfellet.
