Tegn til forståelse i VG
Gjennom en årrekke har man gjennom reportasjer og kommentarer i mediene gitt israel et verstingstempel.
Norske mediekommentatorer har en merkverdig vegring mot å forstå Israels perspektiv i Midtøsten–konflikten. VGs politiske redaktør Hanne Skartveit er et hederlig unntak. Gåten er hvorfor ikke flere formidler perspektivene som hun løfter frem. De er nemlig ganske iøynefallende.
« Israel – jødenes siste fristed» var tittelen på en lesverdig kommentar Skartveit hadde på trykk i lørdagens VG.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Hun aner et mer avslappet syn på den jødiske staten hos vår nåværende regjering enn det var hos den forrige, men synes ikke forskjellen er dramatisk.
Skartveit påpeker at Israel er omgitt av fiender på alle kanter. Samtidig ser hun tegn til økende antisemittisme i Europa. «Rekordmange franske jøder flytter til Israel. Det må være tankevekkende at de søker tilflukt i Israel - et land som selv er truet med utslettelse», skriver hun.
Redaktøren er ikke uten reservasjoner. «Israel har mye å svare for, både i fortid og nåtid. Men man kan aldri forstå Israel hvis man ikke forstår israelernes frykt - og jødenes behov for et siste fristed hvis alt annet går galt,» skriver hun.
Det er ikke første gang Skartveit viser syn for Israels perspektiv. I 2011 skrev hun følgende: «Israel har det Egypt trenger etter Mubarak: Fri presse, uavhengige domstoler, oppfinnsomme bedrifter og frie valg. Hvis demokratiet får spre seg til den arabiske verden, kan Israel gå fra å være syndebukk, til å bli partner og forbilde».
En av nettkommentarene til Skartveits ferske artikkel illustrerer litt av problemene med mye norsk fremstilling av konflikten:
«Klart at jøder har opplevd mye vondt, men hvorfor gjøre nøyaktig det samme mot palestinere som skjedde mot jødene under 2. Verdenskrig? Det er vanskelig å vise forståelse mot mennesker som slakter og torturerer mennesker hver dag uten en god grunn...og siden jeg for tiden befinner meg i en flyktningsleir på Vestbredden så har jeg grunnlag for å si dette....» skriver en av leserne.
Etter protester fra andre lesere som viser til hva som skjedde med jødene under krigen, skriver den samme leseren at hun ikke ser «mye annen gass enn tåregass, men antar at maskingeværer har samme effekt».
Slike «øynenvitneskildringer» vitner om at leseren må betrakte den omliggende virkeligheten med svært spesielle briller – og være blind for historien.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men slike påstander er ikke utypiske. Dette minner om funnene som ble gjort i HL–senterets rapport om nordmenns holdninger til jøder fra 2012. Nesten fire av ti nordmenn var helt eller nokså enige i at «Israel behandler palestinerne like ille som jødene ble behandlet under andre verdenskrig». Det er beviselig feil.
Vi mener mediene ikke kan unndra seg ansvar for at mange mennesker tenker slik.
Gjennom en årrekke har man gjennom reportasjer og kommentarer gitt Israel et verstingstempel og unndratt seg å formidle hvordan israelere tenker, og hvorfor.
Når den økende antisemittismen i Europa samtidig bagatelliseres eller overses, og den historiske kunnskapen om Holocaust avtar, blir det kort og godt farlig.
Som Skartveit påpeker, er det lett å score poenger på kritikk av Israel i Norge. Flere mediekommentatorer burde, som hun, bidra til litt flere motforestillinger hos norske mediebrukere.
