Taktisk teologi
Taktisk teologi er en kristelig markedsføringsstrategi som ikke primært søker å holde frem Bibelens lære om Gud.
Fredag kveld ble jeg grillet med impulsive spørsmål fra hele gjengen. I møte med sannhetssøkende ungdommer har du ingen sjans til å tenke taktisk. Et hvert forsøk på å snike seg unna blir avslørt.
Å unngå taktiske manøvreringer er avgjørende enten man er politiker eller kirkeleder eller foreldre. Ja, vi blir alle testet på om vi følger vår samvittighet og overbevisning eller om vi snakker for galleriet for å oppnå et eller annet. Uklart talt er ofte uklart tenkt, og ingen av oss bør snakke lettvint om at dette er uproblematisk.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Ordet teologi er gresk og betyr egentlig ord om Gud. Teologi er altså en beskrivelse av Gud som tilværelsens sentrum, og kristen teologi handler om hvordan Gud viser seg i Kristus og dermed får ansikt i verden.
Taktisk teologi er en kristelig markedsføringsstrategi som ikke primært søker å holde frem Bibelens lære om Gud, men heller forsøker å selge troen på grunn av dens effekt.
Mennesket savner noe, og da tilbyr kirken mennesket nettopp dette. Mennesket lengter etter noe, og da holder kirken frem akkurat det som kan besvare dette ropet. Den som er redd blir tilbudt fred, den som er nedstemt lokkes med glede og den som er forvirret forespeiles harmoni.
Taktisk teologi er kristendom som behovstilfredsstillelse og tro som dekning av livets savn.
Problemet med dette synet er for det første at det ikke stemmer med Bibelens gudsbilde. Den som leser Guds ord møter ikke en Gud skapt i menneskelig ønsketenkning, men en Gud som fra evighet av er den Han utgir seg for å være. Til det gamle Israel sa Gud:
«Dersom noen spør hvem jeg er, skal du svare: Jeg er har sendt meg til dere». Gud er ingen lykkeautomat som vi kan forme etter vårt ønske.
Han er noe helt annerledes. Det er ikke verden som beveger seg rundt menneskene, men verden som orienterer seg ut i fra Gud.
For det andre løser ikke Gud alle våre problemer og dekker alle våre behov. Kristen teologi formidler en sannhet om Gud som selvsagt har virkning på menneskelivet, men det er ikke følgene og effekten som er hovedpoenget.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Noen ganger gjør troen oss glade, frie og takknemlige – men andre ganger skaper trosforpliktelsen forsakelse som koster og fører oss inn i krevende oppgjør. Lydighet mot sannheten fører ikke alltid til hurtigvokste velsmakende frukter eller raskt tilgjengelige gevinster. Det hender troen fører oss dit vi ikke vil.
Taktisk teologi handler derfor om å skape seg en gud i vårt ønskebilde- og det er en uegnet Gud.
Annerledes er det å snakke om anvendt teologi. Denne teologien har sitt utgangspunkt i Gud, og beveger seg omkring Ham som tilværelsens sentrum. Gud har skapt oss og vil vårt beste.
Han sendte sin sønn for å frelse oss, og Den Hellige Ånd som trøster og kilde til kraft i verden. Dette har jeg den senere tiden lært noe om ved å høre Bachs pasjoner. Når jeg leser om Bach slås jeg av hans klokkertro på at den som gjør Gud til sentrum lar mennesket bli hva det er eslet til.
Over sine partiturer skrev han JJ, som står for Juva Jesu – Jesus hjelp. Under skrev han alltid SDG, som betyr Soli Deo Gloria – Gud alene skal ha æren. Bach var svært klar over at den kirke som er uten et fast sentrum blir eksentrisk, med bevegelser ute av kontroll og mennesker på evig leit.
Ikke merkelig at Owe Wikstrøm skriver følgende i sin «Toccata» om Bachs anvendte teologi:
«Johan Sebastian Bach er en åndelig veileder uten en organisasjon, en trøster uten sentimentalitet, en predikant for tvilere.»
Bach var selv plaget av sykdom. Han fulgte ti barn til graven, og ble enkemann 35 år gammel. Lidelsen var en del av hans liv. Sorgen en del av hans tilværelse. Men Gud møtte ham så eksistensielt og kraftfullt at han brukte teologien, ikke bare på musikken, men også på eget og andres liv.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Hans musikk er ikke åndelig underholdning for å vekke gode følelser eller taktisk teologi for å sjarmere. Det er snarere et drama hvor målet er å formidle sannheten om Gud og sannheten om livet, slik vi møter det i Bachs pasjoner. Ikke minst Matteuspasjonen, som tar oss med, like til Golgata og den lange fredagen.
