Debatt
HAKEKORS I OSLO-PARK: Jødiske gravplasser er blant målene for antisemittisk grafitti i Norge og Europa. Episoden skjedde i Sofienbergparken.
Berit Roald/NTB
Sylvi Listhaug: «Vi må fortsette å kjempe mot antisemittismen»
Man skulle trodd at dette tilhørte en mørk epoke i Europas og i Norges historie. Men nå er vandalisering av jødisk eiendom og anti-jødiske slagord igjen blitt vanlig.
27. januar i 1945 ble den mest kjente av drapsmaskinene til naziregimet, Auschwitz-Birkenau, frigjort. Omtrent 1,3 millioner mennesker, de fleste jøder, ble transportert fra hele Europa til leiren mellom 1942 og 1944. 1,1 millioner ble drept her. Gasset i hjel, brent, sultet til døde, skutt, banket i hjel, eller drept under medisinsk eksperimentering. Det var som om djevelen selv hadde sluppet løs.
Til dette infernoet kom også nordmenn. Hit ble den lille jødiske familien Steinfeldt fra Ålesund sendt i 1943. Kjøpmann Israel Steinfeldt, kona Lea, og de to barna Reidun og Morten. Reidun hadde nettopp vært russ. Morten var to år yngre. Lea og Reidun ble gasset i hjel ved ankomst til Auschwitz, slik kvinner gjerne ble. Israel og Morten døde under de umenneskelige forholdene i arbeidsleiren.
De var en helt vanlig kjernefamilie, som var aktive i byen de bodde og som satte spor etter seg. Men de var jøder. Jøder var utpekt som fiende nummer én for nazi-regimet, og måtte derfor dø.
