HAKEKORS I OSLO-PARK: Jødiske gravplasser er blant målene for antisemittisk grafitti i Norge og Europa. Episoden skjedde i Sofienbergparken. Foto: Berit Roald/NTB

Sylvi Listhaug: «Vi må fortsette å kjempe mot antisemittismen»

Man skulle trodd at dette tilhørte en mørk epoke i Europas og i Norges historie. Men nå er vandalisering av jødisk eiendom og anti-jødiske slagord igjen blitt vanlig.

27. januar i 1945 ble den mest kjente av drapsmaskinene til naziregimet, Auschwitz-Birkenau, frigjort. Omtrent 1,3 millioner mennesker, de fleste jøder, ble transportert fra hele Europa til leiren mellom 1942 og 1944. 1,1 millioner ble drept her. Gasset i hjel, brent, sultet til døde, skutt, banket i hjel, eller drept under medisinsk eksperimentering. Det var som om djevelen selv hadde sluppet løs.

Til dette infernoet kom også nordmenn. Hit ble den lille jødiske familien Steinfeldt fra Ålesund sendt i 1943. Kjøpmann Israel Steinfeldt, kona Lea, og de to barna Reidun og Morten. Reidun hadde nettopp vært russ. Morten var to år yngre. Lea og Reidun ble gasset i hjel ved ankomst til Auschwitz, slik kvinner gjerne ble. Israel og Morten døde under de umenneskelige forholdene i arbeidsleiren.

De var en helt vanlig kjernefamilie, som var aktive i byen de bodde og som satte spor etter seg. Men de var jøder. Jøder var utpekt som fiende nummer én for nazi-regimet, og måtte derfor dø.

Det er 80 år siden butikken til Steinfeldt i Ålesund ble tilgriset med «jøde» og hakekors av nazi-sympatisører. Man skulle trodd at dette tilhørte en mørk epoke i Europas og i Norges historie. Men det er ikke tilfellet.

Vandalisering av jødisk eiendom, monumenter, graffiti av anti-jødiske symboler og slagord er igjen vanlig. I 2021 var det flest rapporterte antisemittiske hendelser på ti år, konkluderer en nylig utgitt rapport fra de jødiske organisasjonene Jewish Agency og WZO.

Les også
Jødisk bønnerom tagget ned med hakekors

Det er ironisk at Europa igjen har blitt et episenter for antisemittisme. Ifølge rapporten finner nesten halvparten av antisemittiske hendelser sted i Europa. Tankegodset blant jødehatet finnes også i Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I en rapport fra det norsk HL-senteret fra 2017 har 8,3 prosent av befolkningen, altså nesten 1 av 10 nordmenn, utpregede fordommer mot jøder. Blant muslimer i Norge er tallet mye høyere. Her er tallet på nesten 30 prosent, altså 3 av 10.

Mye av antisemittismen kan spores tilbake til det gamle europeiske jødehatet og til konspirasjonsteorier om jødisk makt og innflytelse. Men noe er av nyere dato, og knyttet til den jødiske staten Israel.

Rapporten påpeker at mai var en topp i anti-jødiske hendelser. Det er ikke tilfeldig. I mai er Nakba-dagen, markeringen av det palestinerne mener er en katastrofe, nemlig opprettelsen av staten Israel.

I mai i fjor var det i tillegg kamper mellom Israel og islamistorganisasjonen Hamas. Reaksjoner mot Israels militæraksjoner utspiller seg gjerne som vold og hærverk mot jødisk liv og eiendom i utlandet.

I de palestinske områdene er jødehat et stort problem. En rapport fra det tyske forskningsinstituttet GEI viser tydelige og skremmende eksempler på skolepensum med antisemittisk innhold, som dehumaniserer jøder og som glorifiserer terror og voldsbruk mot dem.

I tillegg kommer propaganda fra palestinsk media, inkludert barne-tv der barn læres opp til kamp. Norske skattepenger går i dag til det palestinske skolesystemet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Les også
Hemmeligholdt rapport: Palestinske skolebarn lærer fortsatt om martyrdød

Jeg mener at Norge skal ha nulltoleranse ovenfor antisemittisme på palestinske skoler. Det sies at det har blitt bedre, men det er ikke bra nok. Antisemittisme er gift. Det har vi smertelig fått erfare i Europa.

Det er i år 77 år siden slutten på annen verdenskrig. Bare de aller eldste blant oss husker dette. Vi andre må bære med oss lærdommene videre, og ta opp kampen mot antisemittismen som fremdeles lever i beste velgående.