SPILL: Fremdeles blir kong Olavs fall markert både med gudstjenester og såkalte Olavsspill både på Stiklestad og i Sarpsborg, og med Olavsfestdagene som en av Trondheims store kulturfestivaler. Bildet er fra oppføringen av Stiklestadspelet i 2005.
Gorm Kallestad, NTB scanpix
Stiklestadmyten
Faktum er at det store flertall av høvdinger
i Norge var døpt da slaget ved Stiklestad fant sted. Kampen sto nå om én eneste ting: Hvem som skulle ha den politiske makten i Norge.
«Så skal borgerskapet til å feire Olav Digre igjen!» Denne litt gretne kommentaren skal historieprofessor Edvard Bull ha kommet med da man forberedte det store Stiklestad-jubileet i 1930. Datoen for slaget har vært oppgitt til 29. juli 1030, og slaget oppfattes av mange som en av de aller viktigste begivenheter i Norges-historien.
Stiklestad er blitt det faste punkt som hele historien dreier seg rundt. Slaget har fått status som noe nær Norges fødselsøyeblikk, det være seg religiøst, kulturelt og politisk.
Bakgrunnen for slaget på Stiklestad var en rent politisk maktkamp. Kong Olav hadde i 1028 måttet flykte fra landet etter et opprør. Han hadde i lang tid møtt sterk opposisjon mot sitt harde styre. Slaget der den gamle høvdingen Erling Skjalgsson ble hugget ned mens han var i ferd med å overgi seg til kongen, hadde satt enda mer fart i dette, og kongen måtte flykte til sin svoger i Sverige. Men etter to år vendte han tilbake, med ett mål for øye: Å gjenerobre makten i Norge.
