Debatt
REGJERINGSERKLÆRINGEN: Vi må se i øynene at stat, regjering, storting og domstol finner det naturlig at de som tror, må selv bære de økonomiske omkostningene ved å praktisere sin tro – om man ikke er medlem av Den norske kirke, skriver Bernt Oftestad.
Torstein Bøe / NTB
Statlig kontroll med trossamfunn
Siden bruk av frihet kan føre til konflikter i samfunnet, må friheten administreres av statsmakten, den moderne staten med sitt maktmonopol.
I regjeringserklæringen fra Hurdal er det et avsnitt som aktualiserer et sentralt kirkepolitisk tema: «Både finansiering av, kontroll med og innsyn i religiøse samfunn er viktige offentlege oppgåver, og det skal stillast krav til trus- og livssynssamfunna om demokrati, openheit og representasjon utan at ein grip inn i trusfridommen.»
Organ som «forvaltar offentlege tilskot på vegner av trussamfunn», må være «demokratisk valde og ha minst 40 prosent representasjon av kvart kjønn». Hvilke krav som skal stilles til de tros- og livssamfunn som får offentlig støtte, skal regjeringen senere vurdere.
I Vårt Land 26.10 er det intervju med professor Tore Lindholm, en av våre fremste eksperter på menneskerettighetene. Lindholm avviser at statsstøtten til trossamfunn skal kunne brukes som pressmiddel for å få samfunnet til å endre seg etter statsmaktens politisk-ideologisk idealer.
