Som i et speil

Forrige måned var jeg i Filadelfiakirken i Stockholm. Det var et stort økumenisk møte i anledning 100 års markeringen av Life and Work, en av pilarene til Kirkenes verdensråd som ble etablert et par tiår etter. På første benk satt ortodokse og katolske ledere og filmet med mobilen sine lovsangen som vertskirken sto for på scenen. De gynget engasjert med sine store hatter og gevanter. Det var et fint syn.

Erkebiskop Nathan Söderblom fra den Svenska Kyrkan fikk Nobels fredspris få år seinere for sine bestrebelser på å samle kirkeledere for enhetens og fredens sak i en mørk tid like etter første verdenskrig. Den gang var ikke pinsevennene og katolikkene til stede. Men det er de nå. Noe har skjedd.

Jeg har det privilegiet å arbeide med økumenikk eller enhetsarbeid blant ulike kristne kirker og grupperinger. Og jeg blir oppmuntret av det gode samarbeidet vi stort sett har. Norges Kristne Råd samler så å si hele bredden av kirkelandskapet i Norge. Vi lytter til hverandre, lærer av hverandre, og vi kjenner på at vi har det viktigste sammen.