Slipp til friske krefter i partiet

Jeg henger meg på Jarle Jacobsen sine anbefalinger i Dagen 22.09. Nye friske krefter må slippes til i partiledelsen, og «mer av det samme» er noe som har vist seg å ikke fungere.

Disse nye kreftene må være i samsvar med det KrF fortsatt definerer seg som, som et kristen-demokratisk parti. Her blinker Truls Oluf Mehus seg ut som et strålende alternativ. Han er en uredd KrF-er med store resultater å vise til der han har vært.

Han har karisma, han er populær, og han har de riktige holdninger. Han har tatt et kraftig oppgjør med foreningen FRI og Pride bevegelsen, noe KrF som et kristendemokratisk parti åpenbart også burde gjøre. Dette er en bevegelse som er så grunnleggende ukristelig og autoritær i hele sitt vesen at et parti som definerer seg som kristent burde ta tydelig avstand fra.

Foreningen FRI hevder f.eks å være talspersoner for fri kjærlighet, men er i realiteten talspersoner for fri seksualitet og et normløst samfunn. Ordet kjærlighet er nevnt én gang i denne foreningen sitt politiske program, mens ordet seksualitet er nevnt over 400 ganger.

Det er en forening som støtter opp om å fjerne sexskjøpsloven, innføre et tredje kjønnsalternativ, tillate polygami, innføre seksualundervisning i barnehager og skoler med spesielt fokus på bl.a. «Normkritikk og nytelse...» (Politisk program 3.3), innføre kjemisk kastrering av ungdom osv.

Det er også en bevegelse som vil kunne inneha alle elementer av en totalitær ideologi. I nazismen var arierne «ofre» for jødisk undertrykkelse, i marxismen var det arbeiderklassen som var offer for en kapitalistisk overklasse, og for pridebevegelsen er de homofile de undertrykte ofre.

Ved å være en del av «offeret» (arier, arbeider, homofil) kan man «kreve sin rett» til å endre virkelighetsoppfatningen, og et offer argumenterer du ikke mot. De som prøver seg er «undertrykkere» og møtes gjerne best med sjikane.

Hvor totalitær den ekstreme kjønnsideologi er blitt så vi tydelig da lærerstudenter i februar ble nektet praksisplass fordi de tok sin utdanning ved NLA Høgskolen, som står for et syn som innebærer at ekteskapet er forbeholdt mann og kvinne.

De som ikke vil marsjere i takt med en totalitær ideologi blir hengt i gapestokken, enten disse heter Kjell Ingolf Ropstad eller Åge Hareide. Enten er du for oss, eller så er du mot oss, det er dyp intoleranse i toleransens navn.

De som ikke vil marsjere i takt med en totalitær ideologi blir hengt i gapestokken, enten disse heter Kjell Ingolf Ropstad eller Åge Hareide.

Rosa kompetanse skal presses inn i skoler og barnehager, det skal ikke være lov å drive med «homoterapi», men terapi motsatt vei er helt greit, fra hetero til homo (jf Trettebergstuens «Homo»).

«Som radikale feminister kan vi opplyse om at det ikke bare er kristenkonservative som gjennomskuer dagens skeive politikk som autoritær ideologi... FRI er en aggressiv forkjemper for at kjønn skal bli forstått som en følelse og ikke et valg, ikke en materiell virkelighet, og at de langt på vei har lykkes å innføre denne ideologien i barnehagen og skolevesen, i helsesektor, i politikk og lovverk» («Åpen folkekirke og kjønnsidentitesideologi» VG 18.7.21).

«De aller fleste homser og lesber går ikke i Pride. Det er flott med mangfold, men Pride står ikke for mangfold. Pride er et autoritært prosjekt og de er ikke ulik autoritære religiøse menigheter når det kommer til meningsmangfold. Organisasjoner bak demoniserer alle som er uenige med dem. Hvis folk bare visste ville de nok tenkt seg om før de gikk i Pride» (lesbiske Tone Gjevjon. «Verden vil bedras». Steigan.no 7.7.21).

KrF trenger personer som «våger å stå som Daniel» og kan «tale Roma midt i mot», og her kommer Mehus inn som den perfekte kandidat. Å ha personer i ledelsen som ikke kan tale imot en bevegelse som er fundamentalt ukristelig og autoritær i hele sitt vesen, så vel som ikke tydelig kan forsvare alle menneskers rett til å få leve. Slike personer har ingenting i ledelsen for et kristent parti å gjøre.

Jeg slutter meg også til forslagene om Marie Ljones Brekke og Rebekka Ljosland som gode kvinnelige alternativ med de riktige holdninger. Skal man kombinere «nytt og friskt» med erfaring og en samlende kraft, anbefaler jeg også sterkt Hans Olav Syversen. Han har lang erfaring i KrF og i politikken, han er godt likt, han er samlende, og han har de riktige holdningene.

Disse 4 tror jeg ville vært strålende for KrF om partiet fortsatt skal definere seg som et kristent parti som skal vinne kristenfolkets tillit.

Lykke til med arbeidet KrF!