| Debatt
Skriften er øverste dommer i troens saker
INGEN MOTSETNING: I middelalderens kirke var det ansett som en selvfølge at Skrift og tradisjon var to sider av samme mynt, skriver Jan Bygstad.
Odd Mehus
Takk til Morten Simonsen for nytt innlegg i debatten rundt ‘Skriften alene’ (Dagen 04. nov.). Simonsen beklager seg på ny over at han ikke har fått tilfredsstillende svar på sine 13 punkter med innvendinger mot Sola Scriptura. Til dette er tre ting å si:
For det første at utfyllende svar på alle punktene vil gå langt ut over avisens krav til lengde på innlegg. Jeg har derfor valgt å svare ved å ta opp det sentrale ved problematikken i stedet for å gå inn på en rekke av enkeltspørsmålene Simonsen reiser. Her vil jeg i stedet henvise til boken «The shape of Sola Scriptura» av Keith A. Mathison (2001) som gir rikelig dokumentasjon i sakens anledning.
For det andre er det Simonsen selv som henter inn tradisjonsbegrepet i diskusjonen. Og det sentrale er nettopp om Skriften alene er øverste autoritet for den kristne kirke, eller om den kirkelige tradisjon skal ha denne rollen.
