Skriften alene undergraver seg selv

Takk til Bygstad for å klargjøre sitt syn på prinsippet «Skriften alene» (SA). Han skriver i en kommentar på mitt forrige innlegg at dette er et «principium primum», så vi er helt enige om at dette er helt grunnleggende for lutherdom/protestantisme. Derfor er jeg takknemlig for at Bygstad tar seg bryet med å forsvare dette prinsippet. Mange velger å overse hele problemstillingen. 

Mitt anliggende er ikke, som kanskje noen tror, å så tvil om Skriften. Mitt anliggende er å vise at den ikke står alene (uten kirke eller tradisjon). Det er kanskje litt dårlig gjort av meg å gå løs på dette prinsippet uten å legge fram alternativet, men plasshensyn og fokus forhindrer meg fra å gjøre en bredere vurdering.

For å oppsummere debatten så langt: Jeg har lagt fram 13 argumenter/spørsmål som jeg mener er naturlig å svare på om SA er sant. Jeg får høre av noen at disse spørsmålene er urimelige, teoretiske og abstrakte; lesere kan selv vurdere om det forholder seg slik. Men det som har vist seg vanskelig er å gi gode svar på mine spørsmål, jeg har knapt fått noen – det er min oppfatning.