Skjult i ham

Hva sier du til en nær kristen venn som vet at han snart skal dø? For noen måneder siden satt jeg sammen med min venn i stua hans. Ord kjennes så små og fattige i slike situasjoner. Da gjelder det å være ærlig og ikke si noe en ikke kan stå inne for.

Jeg kom til å tenke på to ord: «I ham». Som Jesu disipler er vi i ham. Jesus er over og under oss, foran og bak oss, på venstre og høyre side av oss.

Holder det? Bærer det gjennom? Ja. Når vi er i Jesus, ser Gud oss gjennom ham – som fullkomne mennesker som aldri har syndet eller gjort noe galt. Vi er rettferdige, frifunnet fra dommen og bestemt til et evig liv med vår himmelske Far.

«I ham har vi friheten, kjøpt med hans blod, tilgivelse for syndene. Så rik er hans nåde, som han har latt strømme over oss.» (Ef 1,7–8a)

Og: «I ham er også vi blitt arvinger, vi som på forhånd var bestemt til det etter Guds forsett, han som gjennomfører alt etter sin egen plan og vilje.» (Ef 1,11)

Jeg må være ærlig og si at jeg ikke delte disse bibelversene med vennen min. Det var vanskelig for ham å konsentrere seg. Faktisk delte jeg bare dette: «I ham» – og den enkle sannheten at vi er trygge i ham. Jesus bærer oss.

I ham, i Jesus, har vi alt vi trenger – både til å leve og til å dø. Vennen min sovnet fredfullt inn noen uker senere. 

Og da jeg ikke lenge etter stod med et nyfødt barnebarn i hendene, kunne jeg også legge det lille barnet i ham – i Jesu mektige hender.

Skjult i ham er vi aldri uten håp – verken i livet eller i døden.