Skal vi blande religion og politikk?

Jeg tror kristne som blander politikk inn i religion, står i fare for å skyve mennesker bort fra evangeliet.

I løpet av valgkampen har jeg hørt representanter fra partiet De Kristne ved flere anledninger beskylde Arbeiderpartiet for å avkristne Norge. Dette er en interessant retorikk som også hevdes jevnlig av flere kristenledere.

Men er det virkelig sånn at politiske partiers styre er årsaken til mindre kristen innflytelse i et samfunn, eller er det heller sånn at den politiske tilstanden i et land er en frukt av hvilken innflytelse Kristus har på oss som kaller seg hans etterfølgere?

Noen mener at vi ikke skal blande religion og politikk, og jeg er både enig og uenig. Jeg tror det er feil å blande politikk inn i den kristne troen, altså påstå at Norge blir mer «kristent» med andre lover og regler, eller gi politikere skylden for det noen kaller avkristningen av Norge. Jesus gav ikke misjonsbefalingen til Keiseren eller Pontius Pilatus, men han gav den til sine etterfølgere. Det finnes ingen bibelsk dekning for «kristne land», bare kristne mennesker.

Når folk lurer på hvilket parti Jesus ville valgt, så er det fullstendig skivebom. Han kom ikke for å velge et parti, men han valgte oss syndige mennesker, sånn at du og jeg skulle kunne velge Ham. Derfor er ikke vårt budskap til verden politisk forandring, men personlig forvandling.

Samtidig tror jeg det er umulig å ikke blande den kristne troen inn i politikk, altså at det jeg tror på blir til aktiv deltakelse i samfunnet. Vi vet for eksempel fra de første kristne at de tok til seg barn som var forlatt. Andre brydde seg ikke, men troen på en Gud som elsker alle, førte til at de hjalp barn ingen ville ha. Vi vet også at Paulus skrev at han aldri hadde glemt de fattige, eller at folk som ble kristne begynte å følge en ny samlivsmoral.

Hans Nielsen Hauge er også et veldig godt eksempel på en som skapte politisk forandring på grunn av sin tro, men ikke motsatt. Hans drivkraft var ikke å «kristne» Norge gjennom politikk. Hans drivkraft var Den Hellige Ånds kraft og ikke politisk makt. Det er også derfor evangeliet går frem i Kina, på tross av kommunistisk styre, og ikke på grunn av kristne lover og kristendomsundervisning i grunnskolen.

Fordi evangeliet kan gjøre mer for et enkelt menneske enn all verdens politikk bør vi heller snakke godt om mennesker i alle partier, dele de gode nyhetene i liv og lære, bygge broer, opptre saklig og ikke gi hele grupper av mennesker merkelapper.

Ingen politikere kan «avkristne» Norge, men det kan dessverre en del kristne som ikke opptrer som kristne overfor folk som tenker annerledes enn dem politisk. Den som brenner mer for politikk enn for evangeliet, tror for lite om evangeliet og for mye om politikk!

Jeg tror kristne som blander politikk inn i religion, står i fare for å skyve mennesker bort fra evangeliet. Jeg ser deres iver og tror motivene er gode, men de starter i feil ende. Samtidig vil jeg mer enn før «blande» min tro inn i praktisk politikk gjennom og være en som aktivt lever ut Guds kjærlighet slik at flere mennesker kan få møte evangeliet gjennom meg.