Skal murene opp eller ned?

Gud har i sitt Ord gitt menneskene lover og regler for at vi skal få et best mulig liv. Han vil ivareta vår kropp, sjel og ånd. Derfor har han vist oss hva vi burde gjøre og hva vi ikke burde gjøre. Han har gitt oss murer til vern mot alt ondt.

Hvorfor var Jerusalem så viktig i den jødiske Gudsdyrkelsen? Hvorfor ville de forsvare byen til siste mann? Kunne ikke Gud tilbedes hvor som helst, og sånn som det passet?

Jerusalem inneholdt templet med blant annet paktens ark. Det var kjernen i deres Gudsdyrkelse, det aller helligste de hadde. Det var her Gud åpenbarte seg, dette var stedet for syndstilgivelse og religionsutøvelse. Dette måtte bevares!

Derfor ser vi gang på gang jødenes iver etter å forsvare byen og helligdommen. Og vi ser en sterk billedbruk gjennom Det gamle testamente og for så vidt i det nye testamentet som går på dette å bevare, beskytte, bygge opp, reparere og så videre. Murene rundt byen måtte for all del holdes hele, templet repareres, noe urent måtte ikke komme inn (selv om vi også kan lese om det motsatte i nedgangstider).

Vi kan lese i Esra og Nehemias om hvor viktig det var å få opp murene til beskyttelse. De jobbet med sverdet i den ene hånden og murerskjeen i den andre. I overført betydning skjønner vi at sverdet (Guds Ord) var like viktig som det å bygge.

I Esk 13:5 sier Herren, «dere har ikke steget opp i murbruddene og har ikke bygd noen mur om Israels hus». I Esk. 22:30 spør også Herren også etter en mann som vil mure opp en mur og stille seg i gapet for mitt åsyn til vern for landet. Judas vers 3 formaner oss til å stride for den tro som er oss overgitt.

Så, skal murene opp eller ned i vår tid?

Skal de som skulle oppmuntre folket til å holde murene hele, og å kjempe for Guds hellige Ord, være de som bidrar til at det blir rifter i murene slik at de små revene kommer inn? Ja, ikke bare revene, men også ulven og han som kun har til hensikt å stjele, myrde og ødelegge?

Det er med stor skuffelse og fortvilelse jeg ser utviklingen i kristenheten. Hvor er den «kristne stemmen» i samfunnsutviklingen (saltet)? Det finnes heldigvis hederlige unntak. Hvor er troskapen til, og rettledningen i Guds Ord om det som skjer i samfunnet rundt oss? Selv i forsamlingene er det stille. Visst holdes det mange og gode taler, men jeg tror at i dagens situasjon så må koblingen mellom den verden vi har rundt oss og forkynnelsen bli enda sterkere. Folks forståelse må ikke baseres på mediene, men på hva Guds Ord sier. Hva med ordet om å gi folket mat i rett tid? Matt. 24:45.

Jesus spør etter troskapen mot Ordet.

Da står vi på murene, da stiller vi oss i gapet til vern for menigheten. La det enkle Guds Ord få lyde, «Så sier Herrens Ord»! Og la oss tro det som det står uten omfortolkninger, heri ligger Guds velsignelse! Jesus spør i Luk 18:8 «mon jeg vil finne troen på jorden når jeg kommer?».

Jesus spør etter troskapen mot Ordet. La oss leve der, og la oss så med iver og vanne der det er sådd så skal Vår Herre sørge for vekst. Vi har noe å vokte, vi har noen å røkte.