Skal kirken være politisk?

Er det riktig at kirken skal spille en politisk rolle i samfunnsdebatten? Eller er det bedre at kirken konsentrer seg om å være kirke og lar partiene ta seg av politikken?

Det var temaet da tenketankenCivita inviterte til debattmøte før jul. Debatten om man kan, eller skal, blande politikk og kristendom har pågått lenge medKristelig Folkeparti som bakgrunn.

Debatten blir på en måte snudd på hodet når fokuset blir satt på Den norske kirke og en eventuell rolle som politisk aktør.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Høyres stortingsrepresentantTina Bru er på en måte blitt personliggjøringen av motstanden mot at kirken skal være politisk ved at hun meldte seg ut av kirken etter at den hadde gått sammen med fagforeninger og naturvernorganisasjoner i motstand mot oljeleting uten Lofoten og Vesterålen.

Hennes hovedpoeng var, og er, at jo mer konkret kirken blir i å peke på løsninger i ulike politiske spørsmål, jo mindre inkluderende og vidtfavnende blirDen norske kirke som folkekirke.

I debatten sa hun blant annet at troen alltid har vært et personlig spørsmål og at hun har hatt et reflektert forhold til medlemskapet i kirken.

– Jeg er ikke så sikker på at jeg er så kristen som jeg burde være for å være med i kirken, men jeg valgte å være medlem allikevel fordi jeg har villet ha den tilhørigheten.

– Men når kirken begynner å peke på løsninger i politikken, som jeg kan ganske mye om, så blir det vanskelig å finne tilhørighet i en kirke som så klart mener noe annet enn det jeg gjør, og som mener at mine løsninger er feil. Jeg føler at kirken ikke har plass til meg som ikke tror på de løsningene som kirken har, sa stortingsrepresentanten fra Rogaland.

Dette er en alvorlig innvending mot deler av kirkens handlemåte de siste årene. I likhet med Bru har vi ingen ting imot at kirken er en aktør i den store samfunnsdebatten.

Det er rett og riktig at kirken reagerer mot undertrykkelse, forskjellbehandling, diskriminering, brudd på menneskeretter og fattigdomsproblematikken. Men det blir helt feil om kirken skal forskrive bestemte politiske løsninger på dilemmaene.

Vi tar med enda et sitat fraHøyre-representanten: – Det er så mange ting i den offentlige debatten vi ser til kirken for å få svar på i den tiden vi lever i, så som kjærlighet, nåde og tilgivelse. Vi lever i en tid da fremmedfrykt er et stort problem, hvor hatet blomstrer mange steder i Europa og i USA.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Selvsagt er det behov for en kirke som pusher på i debatten når menneskeverdet står på spill, men det er noe med detaljnivået som jeg synes er vanskelig.

Det store problemet blir altså at kirken oppfører seg som om den er et meningsfellesskap, og ikke et fellesskap av mennesker som deler en tro, et håp og en lengsel. Når rolleforståelsen ikke er bedre, bør de organer som uttaler seg på kirkens vegne spørre seg selv om det de holder på med støter folk bort, eller om man inviterer til fellesskapet.