For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold vi publiserer

☀️ 1 krone for 1 måned Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

SENTRUMSKAMERATER: Når det gjelder vår kristne kulturarv, distriktspolitikken, kampen mot ­tvillingabort, utvidelse av grensen for sjølbestemt abort og liberalisering av bioteknologilovgivningen har Sp lite å hente i ei rødgrønn regjering, skriver Oddmar Mathiassen. Bildet viser KrF-lederen og ­Sp-lederen i Stortinget.

Sentrum i posisjon fra 2021?

Ut fra egen lang politisk erfaring og regjeringshistorie må jeg konkludere med at Sp etter stortingsvalget 2021 har mer å vinne i et regjeringssamarbeid med de to andre sentrumspartiene og H.

Publisert Sist oppdatert

Sentrumspartiene KrF, Sp og V har etter 1963 vært sammen i seks regjeringer unntatt regjeringa Syse hvor V ikke var med. I fire av disse var dette sammen med H, i to ved sentrumsregjeringene Korvald (1972–73) og Bondevik 1 (1997–2001).

I åtte år fra 2005 og til 2013 valgte Sp å delta i ei rødgrønn regjering (Ap, SV og Sp) leda av Jens Stoltenberg (Ap). I nåværende stortingsperiode har først V og og så KrF valgt å bli med i regjeringa Solberg.

Som kjent engasjerte tidligere KrF-leder Knut Arild Hareide seg for å få KrF med i et regjeringssamarbeid med Ap og Sp, men lyktes ikke. Et knapt flertall i KrFs landsmøte stemte her for at KrF skulle søke samarbeid i ei sentrum-høyre-regjering med Erna Solberg (H) som statsminister. Dette er blitt en realitet etter at Frp valgte å gå ut av regjeringa Solberg. Norge har nå ei mindretallsregjering av H, KrF og V.

Powered by Labrador CMS