FOLKETS VENN: Folket opplevde Jesus som en god venn. Vi ser at mye kommunikasjon foregikk på tomannshånd, uten de store religiøse faktene, skriver innsenderen. Foto: Adobe Stock

Sekterisme eller folkebevegelse

Politikk har aldri skapt vekkelse, men vekkelse har forandret politikken. Det er ikke slik at kristne verdier endrer menneskers hjerter. Hjertene kan kun endres gjennom den nye fødselen, ved at mennesker tar imot Jesus Kristus som sin Frelser og Herre og får et nytt liv. Så vår første prioritering som kristne bør være å nå mennesker med evangeliet.

De første kristne hadde favør og velvilje hos folket, som resulterte i at menigheten vokste (Ap. gj. 2:47). Det er altså en helt tydelig sammenheng mellom velvilje hos folket og menighetsvekst. Dermed blir det viktig å finne ut hva som skaper denne typen velvilje, og hva det er som skaper det motsatte.

Jesus var populær blant synderne!

«Og den store folkeskaren hørte gjerne på ham». Amplified Bible sier: «They listend with delight.» ( Mark. 12.37). «Alle tollere og syndere holdt seg nær til Jesus for å høre ham.» En oversettelse sier: «Notoriske syndere og ureligiøse folk,» en annen sier: «spesielt onde syndere.» (Lukas 15.1-2).

Både Jesus og de første kristne hadde samtidig en konflikt med fariseerne og de skriftlærde, datidens «bibeltroende fundamentalister». Det interessante er at denne konflikten ofte utløste hans popularitet blant synderne og forarget de religiøse. Synderne tok både Jesus og de første kristne sitt parti.

Bildet som kommer tydelig frem når vi leser om Jesus sin tjeneste og de første kristne, er at motstanden og forfølgelsen kom fra de religiøse, men de hadde åpenhet og favør blant de ikke troende (Ap.gj.5.26 ).

Har vi som kristne sporet av fra oppdraget vårt?

Hva var nøkkelen til at Jesus og de første kristne hadde slik popularitet og inngang hos de ikke troende? Kan det være fordi Jesus ble kalt «synderes venn», og at han ikke kom for å dømme verden, men for å frelse? «Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.» (Joh.3.17).

Han oppsøkte de fortapte på deres egen arena. Folket opplevde Ham som en god venn. Vi ser at mye kommunikasjon foregikk på tomannshånd, uten de store religiøse faktene. Fokuset blant Jesus og de første kristne var ikke fordømmelse, men nåde og tilgivelse. De gikk aldri aggressivt ut mot andre religioner eller annerledes troende.

Jesus oppsøkte de fortapte på deres egen arena. Folket opplevde Ham som en god venn.

Dette leser vi om Jesus og samaritanerne (Joh.4). Likeledes om Paulus i Athen og Efesus ( Ap.gj. 17.21 og 19.34-40). De gikk heller aldri ut mot grupper av syndere. Paulus sier klart at vi ikke har noe med å dømme de som er utenfor: «Hva har jeg med å dømme dem som står utenfor? Er det ikke dem som er innenfor, dere skal dømme?» (1.Kor.5.12).

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Evangeliet inkluderer alle mennesker!

Vi som kristne bommer når vi går ut mot homofile, mot muslimer, mot sosialister og mange andre grupper, slik at kristne lett kan oppfattes som «Foreningen MOT ALT». På denne måten har man lukket hjertene på store deler av befolkningen langt utover de gruppene som er berørt.

Folk flest reagerer på fordømmelse, ikke på det at man har holdninger eller synspunkter. Det er når man håner andre menneskers identitet og oppfatninger, at motviljen kommer. Evangeliet inkluderer alle mennesker.

«Det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at Han ikke teller opp menneskers synder og holder dem opp mot dem, for Han har kansellert dem. Derfor har Han overgitt oss budskapet om at verden nå er gjenopprettet til å ha Hans yndest og velvilje. Vi vil oppmuntre dem til å benytte seg av den velvilje som nå tilbys dem ( 2.Kor.5.19, Amplified Bible).

Forkynn evangeliet, de gode nyheter, til alle grupper av mennesker, bli med på en folkebevegelse!