Saudi-Arabias innflytelse må stoppes

Det er bra at regjeringen vil begrense muslimske diktaturstaters økonomiske innflytelse på norske trossamfunn. Men lovforslaget burde gått mye lenger.

Ved månedsskiftet sendte regjeringen ut på høring et nytt lovforslag som har som formål å nekte trossamfunn å ta imot bidrag fra stater som ikke respekterer religionsfriheten.

I høringsnotatet foreslås det at Statsforvalteren kan nekte tilskudd til tros- eller livssynssamfunnet dersom de i løpet av et år mottar bidrag på 35.000 norske kroner eller mer, fra en stat som ikke respekterer religionsfriheten.

Livssynspolitikken er en del av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstads portefølje. I en pressemelding skriver statsråden og KrF-lederen at

«finansiering av trossamfunn i Norge fra fremmede stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet, kan utfordre viktige demokratiske verdier som samfunnet vårt bygger på».

Det er vi helt enige i, men vi kan godt tenke oss å bruke mye sterkere ord enn det den veloppdragne Ropstad gjør. La oss i stedet formulere det slik: Det er på høy tid at det islamske diktaturet Saudi-Arabia, som nekter enhver form for religiøs frihet til andre enn muslimer, slutter å drive oljepengefinansiert islamsk misjon i Norge.

For uansett hvor diplomatisk innpakket regjeringens ordbruk er, så er dette et lovforslag som er spesialdesignet for å ramme blant annet Saudi-Arabia. Dette er et diktatur der all annen trosutøvelse enn den muslimske, er forbudt. Saudi-Arabia har dødsstraff for muslimer som konverterer til en annen religion.

Kirker finnes ikke i landet. Også private kristne gudstjenester og samlinger er bannlyst, utenlandske gjestearbeidere har ikke en gang lov til å feire jul eller påske. Til to av landets byer, Mekka og Medina, nektes ikke-muslimer helt og holdent adgang.

Men selv om dette ørkendiktaturet mangler religiøs frihet, så besitter de i hvert fall en frekkhetens nådegave.

For samtidig som de forhindrer enhver form for religiøs påvirkning i sitt eget land, mener de seg berettiget til å utøve akkurat den samme typen innflytelse utenfor landets grenser.

De nekter kristne religionsfrihet hos seg, men mener det er en selvfølge at de får drive islamsk misjon i kristne nasjoner.

For siden 1960 har Saudi-Arabia drevet storstilt finansiering av moskébygg over hele verden. Milliardbeløp er brukt på å spre den sterk konservative wahhabittiske versjonen av islam ved å oppføre muslimske gudshus rundt om i verden.

Samtidig som de altså praktiserer forbud mot å bygge kirker på eget territorium.

I profetens fødeland har skamløsheten tydeligvis ingen grenser. Det er derfor på høy tid at det gripes inn overfor den saudiske statens muligheter til å bruke sin enorme oljerikdom på å kjøpe seg religiøs innflytelse i Norge.

Det forslaget regjeringen nå har sendt ut på høring, er en god begynnelse, men vi skulle ønske at Ropstad gikk mye lenger.

For oss virker det nemlig som det kan finnes flere smutthull i det nye lovforslaget.

Det er for eksempel et åpent spørsmål om Saudi-Arabia og andre muslimske stater kan kamuflere sine moskébidrag gjennom å bruke mellommenn og privatpersoner for å formidle støtten. Og så handler ikke de islamistiske diktaturenes påvirkning bare om rene penger.

Det kan også dreie seg om indirekte påvirkning som for eksempel å sende imamer til Norge.

Forslaget har høringsfrist til 15. oktober. Så det er fortsatt tid til nødvendige forbedringer. De trengs.