GRENSER: Dersom de israelske lederne ønsker å trekke seg tilbake til 67-grensene en gang i fremtiden, hvorfor har de da bygget ut stadig flere bosetninger de siste 20 årene? spør Olav Elgvin. På bildet ser vi statsminister Benjamin Netanyahu og utenriksminister Avigdor Lieberman.
BAZ RATNER, Reuters/NTB Scanpix
Sanksjoner blant venner?
– Mye av kritikken som har kommet har handlet om at man ikke kan være en «ekte israelsvenn» dersom man ønsker sanksjoner mot okkupasjonsprodukter, skriver Olav Elgvin.
Det står stor respekt av at Dagen slipper til stemmer i spaltene sine som står for andre meninger enn det avisen selv står for. Lørdag 6. desember skrev jeg i Frispark-spalten om mitt forhold til Israel, og hvordan jeg nå ønsker sanksjoner mot produkter fra de okkuperte områdene. Det har skapt mange reaksjoner, blant annet fra fra Dagen selv – som svarte på kommentaren min i en lederartikkel mandag 8. desember.
Her har jeg ikke plass til å besvare alle innvendingene som har kommet. Men la meg beskrive hvor jeg sitter mens jeg nå skriver dette: Jeg har sunket ned i en dyp stol i det som raskt har blitt min stamkafé her i Bergen. Grunnen til at jeg ofte kommer hit, er at innehaveren er israeler. Jeg bestiller kaffe på hebraisk, og vi snakker om løs og fast, om Norge og Israel. Ofte får jeg tips om hvor man kan få tak i ingredienser til matretter fra Israel her i byen. I blant kommer det inn andre israelere, og jeg kan sitte og høre med et halvt øre på hva de snakker om. Jeg nyter det – den direkte israelske væremåten, musikaliteten i det hebraiske språket, minnene det vekker. Slik får jeg en oppleve en flik av Israel, midt i regnfulle Bergen.
Grunnen til at jeg nevner dette, er at mye av kritikken som har kommet nettopp har handlet om at man ikke kan være en «ekte israelsvenn» dersom man ønsker sanksjoner mot okkupasjonsprodukter. I lederartikkelen skriver Dagen at «Olav Elgvin hevder at han er Israelsvenn» (min uthevelse). I dette ligger det en mistenkeliggjøring: Man kan vel ikke være glad i Israel hvis man mener det Elgvin mener, kan man vel? Enhver er selvfølgelig fri til å definere «israelsvenn» slik man vil. Hvis man mener at israelsvennskap handler om å være enig med den israelske regjeringen, så neivel – da er jeg ikke iraelsvenn. Når jeg kaller meg israelsvenn, handler det imidlertid om dette: At jeg har varme følelser for Israel som land. For det israelske folket. For menneskene. For kulturen. For væremåten. For maten. Og at jeg ønsker å gi mitt lille bidrag til at israelerne, på sikt, kan få leve i fred og trygghet i sitt land.
