Sangen som overlever generasjoner

Det er sagt: «Vil du forandre historien, så skriv en sang.» Vil du overlevere historien til nye generasjoner, syng den, skriv en sang om den. Nasjonalsangene våre er uendelig viktige for at vi fremdeles kan overlevere vår kristne arv og felles historie til kommende slekter. 

I 1890 skrev Elias Blix sangen: «Gud signe vårt dyre fedreland.» Den sangen har lært generasjoner at Guds Ord, Hans beskyttelse og velsignelse er grunnvollen landet vårt ble bygget på.

«De reiste Kristi Kirke der Gudehovet sto», skrev Sigurd Engeseth. Ja, nasjonalsangene holder oss sammen både som folk og som demokrati.

Sangen om Jesus har himmel-klangen i seg og Guds Ånd er virksom i den.

Dette fikk en pleier oppleve mens hun stellet en svært vanskelig pasient på et aldershjem. Hun nynnet på sangen: «La meg få høre om Jesus.» Da hun kom til refrenget, sang han med. «Syng til hvert ord om min frelser gjenlyder dypt i mitt sinn», så foldet han hendene og sa: – Takk for Jesus. 

På spørsmål fra pleieren, svarte han. «Jeg lærte den hos ho mor.» Etter den stund preget Guds fred dette sykerommet. La aldri lovsangen stilne i livet ditt. La det komme en liten tone, om den er aldri så svak og puslete. Den øker i styrke når den blir brukt. 

Ja, den kan flamme opp å lyse og varme både deg selv og andre. Den sprer det mørkeste mørke. Ikke noe kan stoppe den, for den er født hos Gud. Den kan variere i styrke. Men den er uansett sterkere enn mørket. Og den forvandler håpløshet til håp.