| Debatt
Sangen om solskinnsberget
Varme sommerdager har fått kunnskaper man ikke visste at man hadde glemt til å dukke opp igjen. Noen av disse kunnskapene er om sanger man lærte på søndagsskolen.
TIL TOPPS: «Gå opp på solskinnsberget, opp i sol og vind.» Illustrasjonsbildet er fra Håen på Værøy.
Adobe Stock
Da jeg var 15 år fikk jeg mitt første ansvar i Frelsesarmeen. Jeg ble utnevnt til det som i vår terminologi het «kompanileder»; senere ble det «klasseleder» eller rett og slett «søndagsskolelærer». Søndagsskolen var så visst ikke noe nytt bekjentskap for meg; mine foreldre fulgte både meg og søstrene mine dit. Da jeg selv ble far, gjorde jeg og deres mor det samme: vi var både søndagsskoleforeldre og søndagsskolelærere.
Det var i søndagsskolen jeg lærte både fortellingene om Jesus og sangene om ham. En av sangene var den om «solskinnsberget». Det er det første verset som sitter best, men sangen om solskinnsberget har to vers, og det klarte jeg også å spore opp.
Teksten er slik:
«Gå opp på solskinnsberget,
opp i sol og vind,
gå opp på solskinnsberget,
varm og rød om kinn,
men vend deg bort fra synden,
se mot himlen opp.
Gå opp på solskinnsberget,
til dets topp.
Kom og bli med til toppen,
opp i sol og vind,
da blir du sterk i kroppen,
varm og rød om kinn
Der lovsangstonen stiger
høyt mot himlen blå.
Jesus vår takk vi bringer,
store, små.»
