Samlet amerikansk kristenhet

Blant verdibeviste kristne har Trump vært en av de mest samlende presidentene i USA´s historie.

I en leder 5. november deler redaktør Vebjørn Selbekk en sterk bekymring over at amerikanske kristenhet har bundet seg til masten gjennom sin støtte til Trump.

Det er vanskelig å tolke dette annerledes enn en undring over at ikke alle kristne velgere tar et oppgjør med den sittende presidenten, og heller gir sin støtte til Biden.

Andre her hjemme i Norge synes kanskje det er litt rart at Dagen her hjemme har bundet seg til masten i sin støtte til KrF, og deres kamp for å komme over sperregrensen.

Det er ikke vanskelig å forestille seg at kristne i Norge kunne blitt mer populær gjennom en støtte til Biden. Her i landet har vi en blanding av hat, latterliggjøring og trakassering av Trump, og alle som støtter ham. Det har jeg selv erfart.

Norske kristne kunne trolig også blitt mer akseptert dersom vi støttet abortloven, den nye ekteskapsloven og hadde roet ned støtten til Israel. Hvorfor skal vi da binde oss til masten på disse sakene når en kan gi etter, og bli mer akseptert av samfunnet?

Men hvorfor stoppe med politiske saker? Hva med troen? Skal vi også tilpasse den for å bli mer akseptert? Burde vi kanskje forlate deler av troen for å bli akseptert?

Behovet for å bli akseptert ser jo ut til å være det som til syvende og sist betyr mest for mange kristne ledere.

Og kanskje er det derfor at det ikke finnes noen stortingspolitiker i Norge som tør å ta et tydelig standpunkt verken i abortsaken, i ekteskapet eller i sin støtte til Israel.

Donald Trump gav norske politikere en prøvestein på sin støtte til Israel ved å flytte den amerikanske ambassaden til Jerusalem. Mens mange kristne gledet seg over at Trump endelig viste seg som en politiker som holdt det han hadde lovet, ble det mye mumling hos Israels venner på stortinget.

Det norske storting ble satt på valg. Ingen støttet Trump. Tiden var plutselig ikke moden. Ingen partier på stortinget støttet denne anerkjennelsen av Israels hovedstad. Abortsaken var heller ikke så viktig.

Det som var viktig var at Donald Trump snakket stygt om motstanderne sine. Han var ikke høflig. Han løy. Han var ikke samlende. Men hvordan kan noen tro at saker som Israel, abort og ekteskapet er samlende i vår tid.

Hvis samling er det viktigste, så kan vi legge ned det politiske mangfoldet og alle stemme Arbeiderpartiet. Men lunkenhet er ikke attraktivt og mange ser på kristne som bunnløs feige og gjennomsyret av egeninteresse.

Velgere har i stor grad mistet troen på kristne politikere. Hvordan kan en tro på noe løfte når en alltid vil være villig til å ofre enhver sak på anstendighetens alter.

Nå er det avklaringer i USA. Var valget i USA rettferdig? Vi vet at mediene i stort omfang blandet seg inn og tok side med Biden. Pressen har kontinuerlig skapt et ufordelaktig vrengebilde av republikanere og av Trump.

Pressen står da igjen som den største formidler av løgn i hele valgkampen. Vi vet og at det ble sendt ut poststemmer i et antall som aldri før. I Norge tillater vi ikke slik stemmegivning på grunn av risiko for feil eller juks.

Kan det bli jukset ved valg i USA? Selvfølgelig kan det det. Hvor mye vet vi ennå ikke. Paradokset er at Demokratene har brukt mesteparten av de siste fire årene til å fremme beskyldinger om valgfusk og Russisk innblanding mot Trump, og nå stempler de det som konspiratorisk når de selv blir beskyldt for valgfusk.

Hvis en skal få tillit til demokratiet igjen må en derfor ha en åpen og grundig gjennomgang av valget. Det er en del av den demokratiske prosessen.

Foreløpig har pressen kåret Biden som vinner, lenge før valget er konkludert. Og mange trekker et lettelsens sukk. Nå kan verden endelig vende tilbake til overnasjonale avtaler og organisasjoner, og en leder som de aksepterte i verden kan samle seg om.

Men en ting er sikkert. Blant verdibeviste kristne har Trump vært en av de mest samlende presidentene i USA´s historie. De har sett på nært hold hva han har gjort. De vet at han har holdt sine løfter.

De vet han har stått opp for troen, livet, for familien, for Israel, for de fattige og for de forfulgte. Han har stått opp for frihet og mot undertrykkelse. Her hjemme i Norge er ikke det så viktig. Han var ikke anstendig nok for å være president.