Så herlig det er når hele nasjonen jubler og er glade

Gjennom det nylig avsluttede Fotball-VM har jeg kost meg med tv-bilder fra slottsplassen og Karl Johan. De norske spillerne har hilst på kongen på slottet og på det norske folk i åpen buss gjennom et folkehav i rødt, hvitt og blått. Under VM-kampene har titusenvis rodd i takt i Oslos gater.

For oss ute i periferien har bildene fra Oslo vært nærmest uvirkelige, og jeg er nok ikke den eneste som har ønsket seg til hovedstaden disse intense VM-dagene sommeren 2026. Jeg tror ikke vi har sett slike scener siden frigjøringen.

På Jæren har vi også heiet og rodd, men selvsagt i langt mindre skala. Etter Brasil-kampen, fremdeles i en slags lykkerus, kom jeg «på lotten» opptil flere ganger da jeg kom til å tenke på alle scenene som utspant seg i løpet av kvelden. Tenk at «trauste bedehusfolk» kan gå fra sans og samling, de også. Folk som knapt vet hva offside er hoppet vitterlig rundt av glede, og folk som knapt kjente hverandre omfavnet både den og den andre, som om det skulle være det naturligste i verden.