Ropstad måtte gå, det bør Hansen også

Det er uforståelig at Eva Kristin Hansen kan bli sittende i landets nest høyeste verv.

Gutteromsskandalen til partileder Kjell Ingolf Ropstad kan ha vært medvirkende til å vippe KrF de siste promillene under sperregrensen. Valgets vinner Arbeiderpartiet bør prise seg lykkelig for at Adresseavisen ikke avslørte Eva Kristin Hansens misbruk av de samme pendler-reglene før etter valget.

Den nåværende stortingspresidenten satt i presidentskapet også i forrige periode. Men hun unngikk den samme mediale tørketrommelen som KrF-lederen ble sendt igjennom den siste uken før valget.

Hvilken påvirkning det hadde hatt for Aps valgresultat kan vi i dag bare gjette.

For disse to sakene er nemlig helt sammenlignbare. I begge tilfellene handler det om et system som utnyttes av politikere i høye verv til egen fordel, en vinning de egentlig ikke hadde rett på. Begge toppolitikerne var folkeregistrert på en adresse, mens de i virkeligheten bodde et annet sted med sine ektefeller. Forskjellen er at mens Ropstad var folkeregistrert på gutterommet hos foreldrene sine, så oppgav fru Hansen at hun bodde på hybel hos stortingsrepresentant Trond Giske. Småpikant, det også.

Spørsmålet er vel egentlig om ikke Eva Kristin Hansens sak faktisk er enda mer alvorlig enn Ropstads. KrFs eks-leder var i hvert fall hele tiden åpen med Stortinget om sin bosituasjon. Han spurte til og med Stortingets administrasjon om han hadde forstått reglene riktig.

Men Eva Kristin Hansen har unnlatt å opplyse om at hun bodde sammen med sin mann i deres felles bolig i Ski. Det var slik hun uriktig fikk tildelt gratis pendlerbolig verdt mange hundre tusen i Oslo sentrum gjennom flere år.

Huset i Ski ligger kun 29 kilometer fra Stortinget, altså en kortere avstand enn de fire milene som regelverket krever for å ha rett til en slik ytelse. Men denne boligen var helt ukjent for Stortingets administrasjon. For Eva Kristin Hansen fortsatte hun å oppgi et rom i stortingskollega Giskes hus i Trondheim som sin egentlige adresse, selv om hun bodde sammen med mannen sin på Ski.

Når Kjell Ingolf Ropstad måtte gå av som statsråd på grunn av denne typen alvorlig pendler-rot, så bør også Eva Kristin Hansen fratre som stortingspresident. For hennes verv er nemlig høyere i rang enn en minister i regjeringen, ja til og med høyere enn statsministeren. I vårt konstitusjonelle monarki er det bare Kongen som står over stortingspresidenten.

Vi kan rett og slett ikke forstå hvordan hun kan bli sittende i landets nest høyeste verv etter noe slikt. Norges nummer to må ha tillit, en tillit Eva Kristin Hansen nå ikke lenger besitter.

Det gjør ikke saken bedre at økonomiske uetterrettligheter nærmest har ridd det politiske Norge som en mare de siste årene. Det har dreid seg om juks med reiseregninger, uriktige utbetalinger av etterlønn og de nå så beryktede pendlerboligene. De tallrike sakene der stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer har mottatt ytelser de egentlig ikke har rett på, har helt klart svekket allmennhetens tillit til politikerne.

Eva Kristin Hansen vil nærmest uansett bli sett på som en del av problemet, ikke en del av løsningen.

Da Eva Kristin Hansen fikk vervet som stortingspresident tidligere i år, bedyret hun at hennes viktigste jobb nettopp var å gjenreise tilliten til norske politikere i slike saker. Etter det som nå har fremkommet, er det helt åpenbart at hun ikke er riktig person for den oppgaven. Hun vil nærmest uansett bli sett på som en del av problemet, ikke en del av løsningen.

Men Hansen sier til NRK at hun ikke har noen planer om å gå av. Og da er det nok spesielt en gruppe som det må være spesielt bittert for å se at denne saken nå tilsynelatende ikke får konsekvenser for henne. Det gjelder de NAV-klientene som ble straffeforfulgt for å ha mottatt økonomisk støtte ut fra et uklart regelverk. For dem hjalp det ikke å hevde å ha misforstått reglene. Flere av disse måtte faktisk sone fengselsstraffer.

For dem må situasjonen fortone seg omtrent slik: Nå er det vanlige folks tur til å havne i fengsel for brudd på reglene, mens Ap-topper slipper fortsatt unna uten konsekvenser.

Kan statsminister Jonas Gahr Støre virkelig leve med at et slikt inntrykk får feste seg av partiet hans?