BARNEDÅP: Etter å ha lest innlegget til Per Sverre Bårdsen, sitter jeg igjen med et inntrykk av at det er Kirkens praksis som er den endelige «spiker» som setter barnedåp-læren på plass, skriver innsenderen.
Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix
Rett dåp og Kirkens fedre
Per Sverre Bårdsen har et innlegg i Dagen 30.09.02, som svar på et innlegg fra Olav Skeie. Skeie har blant annet brukt begrepet «det dåpsløse evangeliet». Skeie mener at barnedåp ikke er dåp. Bårdsen argumenterer for barnedåp.
Det er interessant å bli kjent med eksemplene Bårdsen viser til om kirkefedres syn på dåp. Han tar også fram bibelske henvisninger for sitt syn. Etter å ha lest innlegget, sitter jeg igjen med et inntrykk av at det er Kirkens praksis som er den endelige «spiker» som setter barnedåp-læren på plass. Etter mitt syn er det utidig å trekke inn eksterne kilder utenom Bibelen i en argumentasjon for et teologisk ståsted.
Bårdsen skriver: «Når Olav Skeie avviser barnedåpen, avviser han synet til Luther, Wesley, Hans Nielsen Hauge, Rosenius, Carl Fredrik Wisløff, for å nevne noen. Pluss alle kirkefedrene som har skrevet om dåpen.»
Når Bårdsen slik føler seg fri til å argumentere med historiske eksempler som sannhetsvitner, hvorfor overser han så totalt kjente baptister som Billy Graham, John MacArthur, D. L. Moody, C. H. Spurgeon og mange andre kjente bibellærere? Tar disse læren ut av «løse luften»? For disse var det Bibelen som gjaldt, ikke Bibelen støttet av i kirkefedres syn. Å bruke kirkens fedre som «et bevis» for rett bibeltolkning, er en ugyldig metode.
