Religion og politikk
Kristne mennesker bør ikke høre på dem som vil utelukke enhver sammenblanding av religion og politikk.
Tvert imot ligner det mistenkelig på hykleri dersom de følger denne oppfordringen. I stedet trenger vi et reflektert forhold til hva som hører Guds rike til og hva som hører verdslig politikk til.
Kristelig Folkeparti har 80 års erfaring med å leve i denne spenningen, men noen ganger synes den teologiske kompetansen å være mindre enn den politiske. Også i det moderne KrF hører vi tanker som ligner mistenkelig på et ønske om å holde religionen utenfor politikken. KrF er ingen menighet, men denne retorikken kan misbrukes til å sette opp kunstige skiller. Her kan det vise seg nyttig at man har fått Karl Johan Hallaråker inn i sentralstyret.
Trolig er slike kunstige skiller noe av grunnen for at et parti som De Kristne har fått såpass stor grobunn. Samvittighetsfulle troende har funnet seg hjemme i KrF fordi de der kunne beholde sin kristne tro, og samtidig leve ut sitt politiske engasjement. Dersom de føler at troen blir mer eller mindre utestengt fra politikken, vil de kunne føle seg politisk hjemløse. Det er overraskende at KrF ikke har tatt disse utfordringene mer på alvor.
