Regjeringen bør komme på banen

Disse menneskene utfører uselvisk arbeid under forhold som vanligvis er alt annet enn særlig lukrative, skriver Dagen på lederplass.

I det moderne Norge er bevegelser som Ungdom i Oppdrag en ganske enestående størrelse. Som misjonsorganisasjon har UiO siden oppstarten her i landet i 1972 vokst seg frem til å bli en tungvekter. I dag er UiO blant landets mest sentrale aktører når det gjelder ytremisjon.

Men ved siden av dette er UiO en nokså utypisk størrelse når det gjelder økonomisk forvaltning. Organisasjonen har ikke ansatte, og betaler ikke ut lønn. Medarbeiderne må derfor sørge for sitt eget underhold.

I praksis betyr dette som regel at familie, venner og menigheter gir gaver som bidrar til at UiO-erne har en noenlunde stabil inntekt.

Det finnes tallrike historien om hvordan dette i praksis finner sted. Mange kan fortelle om ekstraordinære hendelser hvor de på uventede måter har fått peng­er de trengte. Andre har fått møte harde realiteter når beløpet på konto er mindre enn beløpet på ­regningene. Felles er det at disse menneskene har utmerket seg med en idealisme vi sjelden ser maken til i våre dager. Det fortjener de ros for.

Det finnes ikke noen fullstendig oversikt over inntektsnivået til denne gruppen. Men et samlet inntrykk peker i retning av medarbeiderne i organisasjoner som Ungdom i Oppdrag må ha en nøktern livsstil, og at de slett ikke beriker seg selv gjennom gavene de får. Snarere har mange av dem valgt en levemåte hvor de materielt sett havner nokså langt nede på den materielle rangstigen her i landet.

Det er dypt beundringsverdig at mennesker i Norge anno 2015 fortsatt velger en slik livsstil. ­Derfor er det nedslående når Skattedirektoratet nå legger opp til å skattlegge større deler av gavene­ ­disse idealistene får tildelt.

Ulike land har valgt ulike modeller for beskatning av slike gaver. Norge kunne med fordel sett til noen av dem som har valgt rausere ordninger.

Det ligger et visst etisk dilemma i det økonomiske inntektsopplegget ved at for eksempel UiO-erne må antas å benytte velferdstjenester som skole og helsevesen like mye eller like lite som borgerne for øvrig. Velferdsmodellen vår er basert på at hver enkelt av oss skatter etter evne, og dermed får del i fellesskapets goder. Men med erkjennelsen av dette forholdet intakt skulle det likevel veie klart tyngre at disse menneskene i praksis utfører uselvisk arbeid under forhold som vanligvis er alt annet enn særlig lukrative.

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.

Det er også slik at en del UiO-ere har ordinært deltidsarbeid ved siden av, og blir beskattet på ordinært vis for inntektene derfra.

Vi håper derfor at myndighetene vil vurdere denne saken på nytt og finne en modell som i større grad anerkjenner verdien i dette arbeidet. I praksis snakker vi i betydelig grad om unge mennesker og unge familier som nå vil måtte legge ned et ekstra arbeid for å samle inn penger nok til å kunne betale den skatteøkningen de står foran.

Det er ikke slik at UiO-ere eller andre i tilsvarende virksomheter skal ha noe generelt fritak fra å betale skatt. Men det er mulig å finne bedre løsninger enn den Skatteetaten nå legger opp til.

Det er også underlig at myndighetene ikke i større grad har involvert Ungdom i Oppdrag i å utarbeide det nyeste regelverket, ikke minst når vi vet at organisasjonen selv faktisk har etterlyst et entydig regelverk. Den endringen som nå finner sted, rimer dårlig med ­ønsket om å gi frivilligheten bedre arbeidsvilkår.

Her bør regjeringen komme på banen.