Arv: Moderne hebraisk fra øst har gamle kilder som Bibelen, Mishna, Talmud og jødisk litteratur. Uten Bibelen, Det gamle testamente, ville ikke moderne hebraisk vært mulig, skriver Elisabeth Eriksen Levy. På bildet vises et av de eldste og mest komplette manuskriptene av den hebraiske bibelen, som finnes på Israels nasjonalbibliotek.
Foto: Sebastian Scheiner, AP / NTB scanpix
«Rak Ivrit» – bare hebraisk
«Kan et land bli født på en dag?» (Jes 66.8). Og i 1948 ble det spurt om et språk som hadde vært dødt i nesten 2000 år, kunne komme tilbake til live?
Jeg husker ennå læreren på Hebrew University i Jerusalem som for mange år siden skulle teste mine hebraisk-kunnskaper, så på meg og smilte før han sa: «Jeg forstår at du har lest bibelhebraisk, men vi sier det ikke slik lenger på ‹ivrit›, moderne hebraisk.»
Hebraisk har kommet tilbake som et offisielt talespråk siden staten Israel så dagens lys i 1948. Men arbeidet med et «moderne hebraisk» språk og grunnlaget for det, begynte lenge før. Eliezer Ben Yehuda (1858–1922) var mannen som hadde visjonen om å gjenopplive hebraisk som talespråk. Han ble som kjent kalt «galingen», for ingen trodde at det var mulig. Men mirakler skjer! Og for barn som blir født i Israel i dag, er det den naturligste ting i verden å snakke hebraisk. Lenge var det slik at foreldrene som ofte var immigranter, lærte språket av sine barn som ofte ble «sabraer», innfødte israelere.
Om man går på «ulpan», språkskole, og lærer de første 1000 hebraiske ord, så stammer 80 prosent av ordene fra Det gamle testamente. Og ut av cirka 3400 verbalrøtter som brukes på moderne hebraisk, er 2099 hentet fra Bibelen. Moderne hebraisk har øst fra gamle kilder som Bibelen, Mishna, Talmud og jødisk litteratur. Uten Bibelen, Det gamle testamente, ville ikke moderne hebraisk vært mulig. Derfor er forskjellen på Bibelens språk og det moderne hebraisk mye mindre enn klassisk gresk er fra moderne gresk.
