Pustepauser

Finner du tid til pustepauser, finner du i større grad deg selv, du kommer nærmere din neste og erfarer gleden ved at Jesus tar «5 minutter» med deg.

De fleste av oss ser fram til fridager og ferier, som et avbrekk i et hektisk dagligliv. Vi håper at fritiden skal gi rom for nødvendig hvile. Innerst inne er vi klar over at det ikke først og fremst handler om antall fridager, men om å finne gode pustepauser i det daglige.

Nok søvn og hvile har forbyggende effekt for vår fysiske helse. Sånn sett er det ikke bare kroppen som trenger tid til å restituere seg. Sjelen må finne hvile. Ja, om vårt gudsliv skal ha en sunn utvikling må vi finne stille stunder. Vi må finne hvile for oss som hele mennesker!

Vårt vestlige samfunn legger ikke til rette for å leve et liv med hvilepuls og senkede skuldre. Det forventes at vi skal være effektive på jobb, ha kvalitetstid med familie og venner, ha spennende hobbyer, være engasjert i foreningsliv eller menighetsliv, gjerne delta i politisk arbeid og ellers ha et mest mulig kreativt og spennende liv.

Jeg glemmer ikke «gamlegutta» jeg jobbet med på snekkerverksted da jeg var ung. De måtte ha seg «5 minutter» både titt og ofte. Den gangen syntes jeg de tok alt for mange pauser og jobbet alt for sakte.

Det kan jeg tenke fremdeles, men et langt arbeidsliv hadde lært dem at det var klokt å ta en pust i bakken nå og da. Roen hadde de, det skal de ha. Kanskje det er noe av den roen vi må finne.

Jeg er overbevist om at Gud har skapt oss til en god balanse mellom arbeid og hvile, mellom aktivitet og ro. Nok hvile til å jobbe i et sunt tempo. Nok ettertanke til å prioritere tid og krefter på det som virkelig teller.

Nok åndsnærværelse til å være der for mennesker vi omgås i det daglige. Nok stillhet til å leve tett på Jesus Kristus og være i stand til å høre hans stemme.

Spørsmålet blir da hvordan vi kan rydde rom for nødvendige pustepauser. Vi er forskjellige og har forskjellig dagsrytme. Det er liten tvil om at en stille stund tidlig på dagen er å anbefale, men det er ikke alle som får til det. Noen av oss har naturlige avbrekk i dagliglivet.

Tar vi vare på disse anledningene, kan det bli små ladestasjoner i hverdagen. Noen ganger må vi vente på noen eller noe. Hvorfor ikke gjøre om ventetiden til en mulighet for indre ettertanke og bønn, og på den måten omgjøre dødtid til tid for påfyll.

For min del har det blitt en livsstil å gå. Når jeg går finner jeg en rytme som hjelper meg til å stresse ned. Jeg tenker best når jeg går og holder mer fokus i bønn. Jeg går gjerne en lengre skogstur når det er mulig. Det gir meg ny energi til kropp og sjel. Jesus var en vandrer, og han blir gjerne med på tur. Ingenting gir mer hvile enn å kjenne hans nærvær.

Finner du tid til pustepauser, finner du i større grad deg selv, du kommer nærmere din neste og erfarer gleden ved at Jesus tar «5 minutter» med deg.