Politiske verdier trenger et fundament, ikke posering på gatehjørnet

Nestekjærlighet går ikke på bekostning av den neste sin neste, og hvor mange av de som vil redde verden ved å kutte ut olje og gass hadde vært i live dersom tidligere generasjoner tenkte som dem?

Godhetsposering er et ord jeg har sansen for. Hva er det? Bruke dagsaktuelle slagord, ofte tomme for innhold, basert på misforståtte verdier.

Stemple meningsmotstandere med fordømmende adjektiver i selvrettferdighetens navn. Fremme noen grupper på bekostning av andre.

Gi bort, ofte sløse, med andre menneskers verdiskapning og sole seg selv i glansen. Det er godhetsposering i praksis. 

Det er ikke underlig at det finnes mye av dette i Norge i dag.

Store førende ideologier og verdisystemer som Bibelens budskap, Marx sitt budskap, og økonomisk teori via Adam Smith sitt budskap er enten fjernet, spilt fallitt eller vist sine svakheter på forskjellige vis.

Tilbake står en generasjon som har stor teknisk mulighet til å posere. Materielt har de alt, men de mangler noe å leve for. Samtidig finnes det ikke et logisk og godt fundament i ateisme, relativisme og postmodernisme for å begrunne synspunkter og for å bygge en virkelighetsforståelse.

Denne mangel på fundament skaper en veldig konsensusdrevet og godhetsposerende kultur. Det er flertallet som avgjør moralen. Ikke Gud, prinsipper eller nedarvet kultur.

De som våger å ha større avvik fra flertallet stemples med karakteristikker av forskjellige slag. Store medier er vaktbikkje for flertallets skiftende verdier og fungerer som offentlig gapestokk for alle avvikere.

Det er derfor ikke til å undres over at det også politisk er blitt voldsom ensretting. Sjelden har Stortinget vært mer strømlinjeformet enn nå.

Forskjellene prøves kunstig opprettholdt, men det er svært få milliarder som skiller blokkene når budsjettet vedtas. Dersom en skal begrense seg til partiene på Stortinget ved valget, så har man ikke mye å velge mellom.

Det står mellom forskjellige nivå av sosialisme.

Det står mellom forskjellige nivå av sosialisme. Selv Rødt sin kommunisme er sosialdemokratisk, blir vi forsikret.

Det er snakk om forskjellige nivå av statlige løsninger, innvandring, tilpassing til EU, globalisme og tilpasning til Agenda 2030, påtvunget pride-ideologi, klimatiltak osv, osv.

En ting kan du som velger være helt sikker på. Uavhengig av hvem som kommer i posisjon vil du få en politikk som beveger seg i nøyaktig samme retning som før.

Forskjellen ligger kun i hastighet og i smalere enkeltsaker. 

I dette landskapet er det PDK stiller til valg.

Partiet stiller med et program som har en tydelig og historisk verdiforankring. Dette gjør at partiet har en politikk som skiller seg fra hovedstrømningene på Stortinget.

– PDK diskuterer ikke hvilken uke det er greit å avslutte et liv, eller hvilken tilstand et menneske må være i for å forsvare dødshjelp. Enten det er uken barnet drepes eller «frihet» for kvinner som er i fokus så er det en godhetsposering som mangler godhetsfundament.

Menneskeverd står prinsippfast på livets side og bruker ikke vikarierende argument eller følelser for å tilsidesette prinsippene. Den som taler barnets sak står på sikker grunn.

– PDK ønsker å gi nordmenn reell bestemmelsesrett over fremtidig innvandringspolitikk og snakke sant om de store utfordringene det flerkulturelle prosjektet har skapt.

Sann nestekjærlighet hjelper mennesker i nød. Det er ikke nestekjærlighet å fremme behovene til en gruppe på bekostning av en annen gruppe. Nestekjærlighet går ikke på bekostning av den neste sin neste.

Å sette landets økonomiske og kulturelle fremtid og befolkningens trygghet og sikkerhet i fare er lite fornuftig. Historien og samtiden gir sterke empiriske bevis for at dagens politikk bryter ned.

For den som bryr seg om å hjelpe mennesker i nød finnes det vesentlig bedre og mer effektive tiltak. De fungerer ikke like bra for å stille unødvendig dårlig samvittighet, eller for å sole seg i selvforherligende glans. De hundretusener flere i nød som kunne fått hjelp bryr seg nok ikke så mye om det.

– PDK er opptatt av forvalteransvaret for folk og land, og dermed er vi for at Norge skal beholde suverenitet over egne ressurser og grenser, og ikke avgi dette til overnasjonale organer.

Da Norge allerede har full selvforsyning med fornybar vannkraft ønsker vi ikke å kaste bort ressurser på dyr og subsidiert symbolpolitikk i form av vindturbiner og dertil økte behov for dyre kraftlinjer som begge deler ødelegger natur og fauna.

Vi ønsker at Norge skal ut av ACER og beholde det konkurransefortrinnet landet har ved rimelig kraftproduksjon. Å selge subsidiert fornybarkraft ut av landet for å «redde verden» er godhetsposering.

Bortsett fra en håndfull kraftleverandører som tjener gode penger er dette en dyr og dårlig politikk for alle andre, private og bedrifter. PDK ønsker å oppruste vannkraften for å sikre videre selvforsyning av elektrisitet.

– PDK ønsker å fortsette å utnytte de fantastiske ressurser i form av olje og gass som finnes utenfor vår kyst. Det er ressurser som på verdensbasis har hjulpet hundrevis av millioner ut av den dypeste nød og fattigdom.

Ikke minst har det muliggjort liv for milliarder av mennesker. Hvor mange av de som vil redde verden ved å kutte ut olje og gass hadde vært i live dersom tidligere generasjoner tenkte som dem?

Funn av atmosfære fra tidligere tider viser mye høyere konsentrasjon av CO2 enn i dag. Dette er fra en tid der det biologiske mangfoldet også var mye høyere enn nå.

Dette motbeviser dommedagsprofetiene. Alle slike profetier har i 50 år slått feil og bevist at hypotesene som ligger bak er dårlig vitenskap.

PDK ønsker å gi mennesker mulighet til liv og da er olje og gass utvunnet også fra Norge på en god og forsvarlig måte kun et gode, ikke et problem.

– PDK ønsker at det omsider blir bygget et sterkt og godt samferdselsnettverk i form av bompengefrie motorveier. Dette sikrer innbyggernes valgfrihet og frihet.

Det skaper mulighet for å utnytte ressurser og arbeidskraft på best mulig måte. Stans av veiutbygging for å redde verden fra klimakollaps er empirisk uansvarlig med tanke på utslippenes omfang og spesielt med tanke på den omstilling til utslippsfrie og smarte kjøretøy som nå skjer.

Det er en symbolpolitisk godhetsposering som kommer av menneskers behov for å ha noe større enn seg selv å leve for og ikke fra en sann virkelighetserkjennelse.

– PDK ønsker et sterkt og godt forsvar som trygger landets grenser og suverenitet. Vi ønsker også et politi som har en avskrekkende evne.

Ikke et politi som 20-30 ungdommer ser på som mulig å angripe. Statens hovedansvar fremfor noe annet er å gi egen befolkning trygge rammer, straffe de onde og belønne de som gjør godt.

– PDK ønsker å fremme kjernefamilien som bestående av en mann og en kvinne som forplikter seg på et livslangt samliv i ekteskap. Dette vet vi er den beste garanti for videre lykke og fremgang i et folk fordi det ivaretar den oppvoksende generasjon bedre enn alle andre samlivsformer.

PDK ønsker ikke å fremme normløshet og rosa kompetanse da det er et resultat av en godhetsposering som tror på myten om at kjærlighet er kjærlighet.

Dette er et innholdsløst slagord som erstatter sannhet med følelser. Den radikale feminismen og pride-bevegelsen overser flere tusen års empirisk og historisk erfaring.

Erfaring som viser at samfunn som forvirrer begjær med kjærlighet, følelser med sannhet, skaper svake menn og samfunn som kollapser innen relativt kort tid.

– PDK ønsker at staten skal være så liten som mulig, men så stor som nødvendig. Sosialismen ødelegger på sikt det aller viktigste i et folk, holdningene.

Når staten skal ta vare på en fra vugge til grav er staten blitt en avgud. Ansvaret for eget liv og lykke er fundamentalt for et menneske og for bevaringen av et samfunn på lang sikt.

Velferdsstaten har skapt en kultur for ansvarsfraskrivelse og risikovegring. Velferdsstaten har også skapt et folkeslag som er blitt selvopptatt.

En setter bort sine barn og sine eldre, og alt handler i større og større grad om meg og mitt. Som samfunn føder vi oss ut av eksistens.

Det er et alvorlig sykdomstegn! Nestekjærligheten får ikke mulighet til å vokse fordi alle de vi kunne øve på forsvinner mer og mer ut av våre liv. De aller fleste har via skatteseddelen kjøpt seg fri fra ansvaret for sin neste.

Vi har fått et samfunn der penger, ikke kjærlighet, dekker en mengde synder, ja ikke bare dekker, men også i stor grad brukes for å belønne adferd som både skader enkeltmennesker og samfunn.

Velferdsstaten har skapt en kravmentalitet i befolkningen. På tross av verdens høyeste ressursbruk innen helsevesen og utdanning har befolkningen verdens høyeste sykefravær og nivået i skolen vitner om dårligere innsats enn landet vil trenge i en verden som krever mer, ikke mindre når det kommer til kunnskap.

Alt dette vitner om en gradvis holdningsendring i forhold til de generasjoner som bygget landet. Alle slike holdningsendringer som sosialismen medfører er på sikt samfunnsnedbrytende.

Sosialismen skaper en stor stat, og i Norge er dette nå et demokratisk problem. Når over halvparten av de stemmeberettigede enten er sysselsatt eller avhengig av offentlige overføringer av forskjellig karakter medfører dette svært små muligheter for nødvendige endringer i forvaltningen og i velferdsmodellen.

Flertallet har ingen insentiver for endring og vil stemme for å opprettholde dagens løsninger inntil systemet bryter sammen. 
For dem som driver godhetsposering med andre menneskers verdiskapning gjør ikke dette noe fordi de selv opprettholder sin egen makt.

For Norges fremtid er det derimot ikke bra. 

Fariseerne fikk i sin tid kjeft av Jesus fordi de var hyklere som drev med utstrakt godhetsposering når de stilte seg opp på gatehjørnene for å be, for at flest mulig skulle se dem.

I vår tid er det gatehjørner å stille seg opp på overalt både analogt og digitalt og mange benytter seg av dem, men sanne politiske verdier trenger et fundament, ikke posering på gatehjørner.