Partisk bokanmeldelse

Ved en anmeldelse må en gjerne være uenig, men etter mitt syn, ikke se sitt snitt til svært aktivt å framme eget syn som det overlegne.

I Dagen 19.04.21 hadde Johannes Kleppaen anmeldelse av Ivar Haugsbakks bok: Jesus kommer snart!

Kleppa begynner slik: «Dette er eit storverk om endetida av to grunnar. For det eine er boka på heile 724 sider, og for det andre er det ein systematisk gjennomgang av omtrent alt Bibelen seier om endetida og Jesu atterkome.»

Kleppa avslutter slik: «Som sagt, dette er er eit imponerande arbeid, men utbyttet av boka vil vera svært avhengig av lesarens ståstad i forhold til forfattaren.» 

Dette høres flott ut, men når en leser det som står mellom innledning og avslutning, får en lett følelsen av at Kleppa neppe mener at boken er «eit storverk» ut fra vanlig betydning av ordet. 

Noe som indirekte angår bokens høye sidetall, er når Kleppa skriver at den har svært mange gjentagelser: «For meg vart dette noko trøttande, og etter kvart skumma eg boka meir enn frå starten. Den som skal lesa denne framstillinga, må vera meir enn vanleg oppteken med endetidsspørsmål». 

Slike litt negative ytringer synes jeg ødelegger for bokens anseelse og de er unødvendige i en anmeldelse. Vi finner dessverre for mange negative utsagn og påstander i det som skrives.

Kleppa er uenig i Haugsbakks syn på endetiden. Av disse to er det Haugsbakk som har det synet som historisk har vært vanligst i lekmannskretser, et syn som i Norge går tilbake til de store vekkelsenes tid. 

Disse varte fra siste del av 1800-tallet og fram mot 2. verdenskrig, et syn som også etter denne perioden har holdt seg godt. Kleppa påstår at boken presenterer et endetidssyn «som svært mange vil vera usamde i, og blant dei er eg». 

Om så er, hva er hensikten med å ta fram dette i anmeldelsen? Skal disse «svært mange» og «eg», dvs Kleppa, være med og borge for at Haugsbakks syn ikke kan være rett?

Når det gjelder anmeldelser, mener jeg det er to krav som er særlig viktige. Det første er at anmelder må ha god faglig innsikt. Det andre er at han/hun ikke bør ri kjepphester på en uforsvarlig måte. 

I Kleppas tilfelle synes jeg ikke han denne gangen holder mål i forhold til det siste punktet. Ved en anmeldelse må en gjerne være uenig, men etter mitt syn, ikke se sitt snitt til svært aktivt å framme eget syn som det overlegne.