STYRKET HAMAS: Hamas har etter den siste krigen styrket sin posisjon blant palestina-araberne. Deres mål er ikke to-statsløsning eller fredssamtaler, men derimot å fjerne det «sionistiske herredømmet» i Israel, s,kriver innsenderen. Foto: Abed Zagout / Anadolu Agency / NTB

På tide å tenke nye tanker i UD og hos regjeringen

En palestinsk stat må opprettes og Israel må tilbake til fredsforhandlinger hvor to statsløsningen er målet. Israelske bosettere må ut av Vestbredden fordi deres opphold i dette området er brudd på folkeretten.

Dette er regjeringens stadige repetisjon av løsningen i konflikten mellom palestina-arabere og staten Israel.

Nylig spurte Audun Lysbakken (SV) utenriksministeren:

Hvorfor er det slik at Israels manglende respekt for folkeretten ikke ser ut til å få konsekvenser for det norsk-israelske samarbeidet, og hva er regjeringens syn på oljefondsinvesteringene i selskaper som bidrar til okkupasjonen av Palestina?

I svar datert 12.5.21 skriver vår utenriksminister: Regjeringen er tydelig internasjonalt og overfor Israel om at de israelske bosettingene på okkupert område er folkerettsstridige og utgjør et hinder for fred.

Vår holdning om bosettingene er forankret i en rekke resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd og vurderinger fra Den internasjonale domstol i Haag.

Vi uttrykker også bekymring overfor israelske myndigheter ved omfattende maktbruk, og der det er fastslått brudd på folkeretten, herunder brudd på humanitærretten eller menneskerettighetene.

Regjeringen mener at kun en forhandlet to-statsløsning kan skape varig fred mellom israelerne og palestinerne.

En varig fredsavtale mellom partene forutsetter gjensidig anerkjennelse og vilje til fredelig sameksistens innenfor internasjonalt anerkjente grenser.

Erfaringen fra den langvarige norske innsatsen med å bidra til å bygge et institusjonelt og økonomisk fundament for en palestinsk stat er at økonomisk samarbeid mellom partene gir resultater og bedre levekår for den palestinske befolkningen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Den ustabile situasjonen i Gaza viser hvor viktig det er å få fremgang i arbeidet med en varig fredsløsning. Vi vil fortsette å bruke Giverlandsgruppen for Palestina (AHLC) til å bygge et institusjonelt og økonomisk grunnlag for en fremtidig palestinsk statsdannelse, og bidra til en forhandlet to-statsløsning.»

Utenriksministerens svar er et ekko av hva tidligere utenriksministre i lang tid har gjentatt. Norges holdning og aktuelle målsetning ligger fast og ikke noe er forandret eller skal forandres.

Hamas har etter den siste krigen styrket sin posisjon blant palestina-araberne. Deres mål er ikke to-statsløsning eller fredssamtaler, men derimot å fjerne det «sionistiske herredømmet» i Israel.

Det må være betimelig å spørre hvem egentlig vår utenriksminister skal snakke med blant palestina-araberne om tostatsløsningen.

Nåværende leder for de palestinske selvstyremyndigheter på Vestbredden Mahmoud Abbas har avlyst valget og sitter sterkt svekket i sin base i Ramallah.

Radikale krefter støttet av Iran har overtatt rollen blant palestina-araberne, mens flere andre arabiske land har inngått fredsavtaler med Israel.

Det må være betimelig å spørre hvem egentlig vår utenriksminister skal snakke med blant palestina-araberne om tostatsløsningen.

Under 11 dagers krigen intervjuet NRK Jan Egeland generalsekretær i Flyktninghjelpen. I 1993 var han statssekretær i utenriksdepartementet, og involvert i arbeidet for å få på plass det som skulle få navnet Oslo Avtalen.

Egeland hadde tydeligvis ikke fått med seg hvilke utfordringer Israel har hatt de siste årene og at tidene har forandret seg for Israels forhold til terror og Iran.

Israels land blir ikke akseptert av islamistiske terrorgrupper og Iran. Under siste krigen mellom Hamas og Islamsk Jihad mot Israel har vi fått tydelige beviser på dette.

Det er etter den siste konflikten og den nye truende situasjonen for staten Israel på tide å tenke nye tanker i UD og hos regjeringen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Kompasskursen må settes etter det som er de gjeldende fakta og den stadig økende trusselen som Iran, Hizbollah, Islamsk Jihad og Hamas utgjør for Israel.