| Frispark
På fire områder kan du lære av Pave Leo
ELSKER JESUS: Pave Leo prøvde ikke å være politiker. Han sto der som en kirkeleder som elsket Jesus og ville dele ham med hele verden, skriver Kathrine Tallaksen Skjerdal.
Alessandra Tarantino / AP / NTB
Nå i april og mai har norske medier fulgt begivenhetene i Vatikanet minutt for minutt. Den sekulariserte offentlighetens enorme interesse for pave Frans' bortgang og for valget av ny pave, er oppsiktsvekkende. Jeg tror vi protestantiske kristne har ganske mye å lære.
1. Mer enn private meninger. Selve ordet «katolsk» betyr noe i retning av altomfattende, allestedsnærværende, universell. Altså det motsatte av provinsiell og sekterisk. Paven representerer en global og gigantisk organisasjon, mennesker av alle hudfarger og kulturer, og en lære som sier noe om nær sagt alt som angår menneskeheten. Hvis en pave attpåtil er klok og likandes, se, vi har en verdensleder!
Når «vi andre» kristne uttaler oss, tror jeg det i mye større grad oppfattes av allmennheten som personlige meningsytringer. Vi representerer oss selv eller i høyden en gruppering som i global målestokk er ganske liten. Hvis én prest mener noe, er det alltids en annen prest som mener det motsatte. Hvis ett kirkesamfunn mener noe, er det alltids et annet kirkesamfunn som mener noe annet. Kirken er fragmentert og teologien privatisert. Sett utenfra er lære blitt redusert til synsing.
