Overraskende stor avstand mellom ortodoks og reformatorisk syn 

Fader Johannes Solberg har skrevet en ny artikkel om forsoningen og Treenigheten, der han behandler dette både med tanke på ortodoks og protestantisk lære. Siden han der på nytt visiterer meg, vil jeg kommentere noen ting og stille et spørsmål. For å lettere å kunne holde meg til Solbergs ordvalg, skriver jeg på bokmål, og håper dette er min siste artikkel i denne debatten.

Mye av den ortodokse prestens engasjement ligger i følgende to setninger. «Med utgangspunkt i troen på Treenigheten, avviser jeg oppfatningen om at Faderens vrede må tilfredsstilles ved at den rammer den uskyldige Sønnen.» Og: «Den troen som frelser, det er troen som uttrykkes i tilbedelsen av Treenigheten.»

Solberg viser til en person hos Dostojevski som omtaler Jesu lidelse som «lidelsen til et uskyldig barn». Det fører tanken i retning av lidelse påført et lite barn uten barnets vilje. Det er misvisende. Jesu var ved sin død ikke et barn i alder, men en voksen og selvstendig mann på ca. 30 år, altså en mann med vilje og selvbestemmelse. Solberg problematiserer også om det er to viljer eller én vilje med tanke på Treenighetens frelseshandling. Svaret er ja. Det er to viljer ved Faderen og Sønnen, men disse to viljer er ett både i vilje og vesen, slik at det er en frelsesvilje. Faderen og Sønnen er to personer, men samtidig ett.