Optimisme i norsk landbruk
Det er ikke størrelsen det kommer an på, men hvordan ressursene blir brukt, hvordan den enkelte bruker de mulighetene hun og han har.
Da Høyre/Frp-regjeringen tiltrådte i oktober 2013 var det mange kritiske kommentarer og spådommer om at det ville bli vanskelige tider for norsk landbruk. De som tok hardest i, snakket om at situasjonen var dramatisk, og at norsk matproduksjon nærmest kunne bli rasert og ødelagt.
Nå viser flere tall en positiv utvikling. Hver for seg er det snakk om små endringer, men i sum gir de et bilde av skifte i trender og utviklingstrekk på flere områder:
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Økte investeringer: Tall fra Innovasjon Norge viser at forbruket av investeringstilskudd i deres portefølje første halvår 2014 var vesentlig høyere enn i 2013 på samme tidspunkt. Det var en økning på i overkant av 20 prosent. Mange fylker var nær ved å ha brukt opp sin fylkesramme for tilskudd allerede midt i året.
LES OGSÅ: Listhaug krever svar på hvorfor maten blir dyrere
– Større interesse for å satse på melkeproduksjon: Etter en fallende trend med bunn-nivå i 2013, var det en økende interesse for å kjøpe kumelkkvoter i 2014. Oppgaver fra Landbruksdirektoratet viser at interessen for å kjøpe kumelkkvoter var fallende fra 2010-2013, med et relativt stort fall fra 2012 til 2013. Fra 2013 til 2014 viser tallene en økt interesse for å kjøpe kumelkkvote. Interessen for og omsetningen av melkekvoter er en god indikator på hvordan bøndene faktisk innretter seg med tanke på framtida; Om de velger å satse eller ei.
– Den årlige nedgangen i jordbruksareal er mindre enn tidligere. Det ble søkt om tilskudd for større arealgrunnlag enn det man la til grunn ved jordbruksoppgjøret i 2014.
– Færre bønder slutter. Vel 42 000 foretak i jordbruket søkte om produksjonstilskudd ved søknadsomgangen i august 2014, viser foreløpige tall fra Landbruksdirektoratet. Det er om lag 600 færre enn i fjor, som tilsvarer en nedgang på 1,4 prosent. Dette er den minste nedgangen på mange år. Endelige tall vil foreligge i mars/april.
Regjeringen har et klart mål om å øke norsk matproduksjon. Det er dette vi er godt i gang med. Jeg har reist svært mye siden jeg overtok som landbruks- og matminister. Jeg har møtt bønder over hele landet. Jeg har møtt bønder som driver store eiendommer etter norske forhold. Og jeg har møtt bønder som driver små eiendommer. Det er imidlertid ikke størrelsen det kommer an på, men hvordan ressursene blir brukt, hvordan den enkelte bruker de mulighetene hun og han har.
LES OGSÅ: Fjerner konsesjonsloven og opphever boplikten
Men i norsk landbrukspolitikk har det vært for mye oppmerksomhet på begrensninger, konsesjoner, reguleringer. Og for lite oppmerksomhet på forenklinger, muligheter, utvikling og initiativ. Jeg vil at den enkelte bonde i større grad skal få innrette seg slik han og hun ønsker og mener er det riktige for seg. Akkurat på sin eiendom og i sin livsssituasjon.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Jeg møter mye interesse og entusiasme hos norske bønder. Jeg tar de utviklingstrekkene vi nå ser konturene av som et godt tegn på at mange tro og vilje til å være med videre for å øke norsk matproduksjon.
