Tusen forskere har fått ørkenen til å blomstre

Mange ser på landbruk i ørkenen som en tørr vits. Nå har forskere knekket koden for hvordan den salt- og sandrike jorda skal kunne blomstre. Målet er å framstille den beste oliven-oljen som kan oppdrives.

Fra Gilati Forskningssenter vest for Beersheva strekker den sandrike jorda seg sørover så langt øyet kan se. Her kan temperaturen om sommeren ligge på mellom 40 og 50 grader i ukevis. Nedbørsmengden når i gjennomsnitt opp i 20 millimeter per år. Er de heldige kan det falle hele 50 millimeter i vintermånedene, for øvrig langt mindre enn gjennomsnitts nedbør i Bergen på étt døgn. På grunn av varmen er fordampingen også rekordstor.

Men store deler av det som tidligere var ufruktbar ørken, er i dag dekket av grønne marker med friske grønnsaker og frodige frukttrær. I den vestlige delen av Negev mellom Beersheva og Gaza er er det ikke lenger mulig å oppdrive ubrukt jord – alt er oppdyrket og brukt i landbruksøyemed.

Verst tenkelig klima

– Vi har de verste klimatiske forhold for jordbruk man kan tenke seg: ekstrem varme, dårlig jord, lite vann som i tillegg er saltholdig. Likevel produserer vi mer matvarer enn noen andre steder i Israel. Vi dyrker fram grønnsaker hele året gjennom, også om vinteren. I tillegg produserer vi korn og frukt, dadler, oliven og olivenolje i enorme mengder. Det meste går til eksport, sier professor Uri Jermijahu, leder for Gilat Forskningssenter.

Senteret er et av de seks forskningssentrene Volcani Center under Det israelske landsbruksdepartement som sysselsetter rundt 1.000 forskere med det ene for øye å utvikle jordbruket og forbedre produksjonen av matvarer. Israel satser stort på dette og regner med å ha 40 prosent flere forskere innen dette feltet i løpet av ett år.

Verre enn data

– Det dreier seg ikke bare om produksjon av mat, men også om praktiske jordbruksløsninger, nyvinninger og utdanning. Å være en god bonde er mye mer vanskelig enn å arbeide med data. Mer enn femti prosent av Israel er ørken, så vår natur spiller ikke alltid på lag med oss. Men vi opplever bokstavlig bibelordet om at «de som sår med gråt, skal høste med fryderop», sier Jeremijahu til Dagen.

Arbeidet skjer i nært samarbeid med Ben Gurion University i Beersheva, og de har til stadighet studenter fra land som Tyskland, Nederland, India, Kina, Tanzania, Jordan og De palestinske områdene, som de har et nært forhold til.

Gammel geskjeft

Dyrking av oliven er en over 6.000 år gammel geskjeft i Israel og en arv i denne regionen som forskerne analyserer. De studerer de eldste oliventrærne som finnes, noen av dem er over 1.000 år gamle, og leter etter særtrekkene ved de gamle trærne. På grunn av det salte grunnvannet, blir oliventrærne vannet med saltvann, noe de egner seg svært godt til.

Professor Arnon Dag har satt fram 13 forskjellige sorter oliven av de 2.000 typene som finnes i verden, og forklarer noen av de viktigste forskjellene. Det handler for det meste om størrelse, mengden av olje, kvalitet på oljen samt lukt og smak på de ulike oliventypene.

– Tradisjonelt vannet ikke bøndene oliventrærne. Dersom trærne vannes, dobles avkastningen, men det må skje under full kontroll. På denne forskningsstasjonen ser vi enorm forskjell i avkastningen fra trærne etter hvordan de vannes, forteller professoren.

Hver dag går det med 200 liter vann til å vanne et oliventre. Trærne blir dataovervåket og fóres automatisk med ulikt fór slik at forskerne kan finne ut hvordan trærne reagerer på ulike forhold.

Moden oliven spises i landene rundt Middelhavet til alle måltider. Men en stor del av olivenhøsten lages det olje av. Målet for forskerne ved Gilati Forskningssenter er å finne fram til den beste kvalitetsoljen som kan oppdrives.

Smakstest

Etter innhøstningen knuses oliven til en brun masse. Denne massen blir sentrifugert for å skille oljen fra fruktkjøttet, og resultatet helles over i store glass der oljen blir liggende på toppen mens den faste massen faller til bunns. Oljen helles gjennom et filter og er klar for kjemiske analyser og smakstesting.

Smaksekspert Isaac Zipori bruker både smaksløker og luktesans når han tester kvaliteten på oljen. Han sier temperaturen må være 28 grader når han foretar testen, da ligger innholdet åpent for den menneskelige ganen. Ved lavere temperatur kommer ikke alle særtrekkene til syne, og ved høyere temperatur ødelegges noen av innholdet.

Enestående

– Olivenolje er ikke en kunstig framstilt olje, men faktisk fruktjuice fra oliven. Oljen har lukt, aroma og en varierende bitter smak alt etter oliventype og modningsgrad, forklarer Zipori.

Han tar et glass olivenolje, rister varsomt på det, trekker lukten dypt inn før han lar en sup av oljen fylle munnen og nå fram til alle smaksløkene.

Isaac Zipori er i stand til å fortelle hvilken oliventype oljen kommer fra og felle en dom over kvaliteten av oljen. Mellom hver olje han smaker på, spiser han en eplebit. Den renser munnen og gjør den klar for ny smakstest.

Olivenolje finnes i alle prisklasser, men man må litt opp i pris skal man nyte de beste som både har god aroma og ikke er altfor aggressive i smaken. Forskningen ved Gilat-senteret gjøres tilgjengelig for bønder i hele Israel og De palestinske områdene for at de skal produsere olivenolje av høyeste kvalitet til best mulig pris og kunne konkurrere med olivenprodusenter fra alle andre land i verden.