Om Israels utfordring
Det er godt grunnlag for en helt annen fortolking enn Gro Faye-Hansen Wenskes. Min aller første reise til Israel, i påsken 1978, var i Karmelinstituttets regi. Dyktige omvisere og utmerket forpleining i Haifa, Jerusalem, og Ashdod bidro til en interesse og et engasjement som vedvarer frem til i dag.
Siden da er jeg vel blitt agnostisk om eskatologi: Jeg tror at det ligger langt utenfor vår fattige menneskelige evne å forstå Guds vilje i historiens gang, og at mer jordnære og tidsnære problemer krever alt vi har av krefter.
Men hvis jeg likevel skulle spekulere på hvilken veiledning bibelske skrifter burde gi beslutningstagere i Midtøsten, slik Gro Faye-Hansen Wenske gjør, sitter jeg med en ganske annen fortolkning enn henne.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Les også: Wenske svarer kritikerne
Ifølge jødisk tradisjon ble Sodoma ødelagt fordi sodomittene var grusomme mot sine gjester; det første tempelet ble ødelagt fordi idoldyrkelse, myrderier, og seksuelle overgrep var utbredt blant israelittene; og det andre tempelet ble ødelagt på grunn av grunnløst hat (sinat chinam). De profetiske skriftene handler overveldende om irettesettelser og advarsler til israelittene om å ikke være henfalne til det verste de så hos andre og særlig stormaktene i de tidene. Påminnelsen som gjentas flere ganger i Mosebøkene er denne: du var fremmed i Egypts land. Derfor skal du behandle den fremmede med gjestmildhet, respekt, og omtanke.
Kanskje er utfordringen, Guds utfordring om man vil tro det, at Israel skal trekke palestinerne nærmere, ikke skyve dem fra seg. Kanskje ligger nøkkelen til fred i å ikke beseire palestinerne, men i å ta dem med opp på seierspallen.
Israel er omgitt av fiender, rivaler, og sågar selverklærte venner som gjør det ufattelig vanskelig for israelerne å være annet enn pragmatisk, mistenksom, og stri. Dagens israelere har all erfaring på sin side når de er mistroiske til oppriktigheten i andres fredsønsker. Likevel: Om vi tenker oss at dette er Israels oppgave fra Gud: å skape fred med palestinerne ved å stille høyere krav til seg selv enn noen andre nasjoner kunne tenkes å gjøre til seg selv, så er det helt i tråd med historien. Jødene har overlevd i flere tusen år ved å gjøre det vanskelige og riktige oftere enn det nærliggende og enkle. Og det foreligger ikke et eneste bibelsk løfte om at det skal være enkelt.
Kanskje presenterer jeg her et radikalt premiss; i så fall er det på tide. Det er i alle fall verdt å diskutere.
