Om å ta til motmæle

Å ta til motmæle er en helt naturlig måte å reagere på når man er uenig eller oppfatter noe som urettferdig. Man ønsker å si meninga si, for så å prøve å forandre.

For oss som står for den såkalte klassiske kristendomsforståelse i dagens Norge, må det å ta til motmæle være en av de største utfordringer vi nå står overfor. Regjeringens forslag mot konverteringsterapi kan få konsekvenser langt inn i vår trosfrihet (se leder i Dagen 16. juli d.å.). Heldigvis har vi nå sett en gryende debatt om dette lovforslaget og til den ødeleggende pride-ideologien, ikke minst i Dagens spalter. Som oftest starter eller ender det med å handle om situasjonen i folkekirken og dens biskoper, og det er vel fortjent.

Men de som til nå knapt har vært nevnt, er de frikirkelige ledere. Ja, hvor er de hen? Hvor har de vært de siste ti årene? De som mange av oss trodde kunne vært motkulturen til utviklingen i Den norske kirke. Lederskap vi trodde kunne stått opp for nettopp den klassiske konservative kristendomsforståelse nå når avkristningen har skutt fart de siste årene.