Om å spise med syndere
Kristne som vil følge Jesu eksempel kan, med god samvittighet, ha fellesskap med mennesker som trenger omvendelse.
Johannes Kleppa hari flere artikler skrevet om deltakelse i såkalte «kjønnsnøytrale bryllup». Han er svært kritisk. Det kan jeg forstå. Men jeg savner noen viktige nyanser i hans veiledning. Selv ble jeg i etterkant av Kleppas første kommentarartikkel spurt av Vårt Land om hvordan jeg ville forholdt meg til en invitasjon til «et kjønnsnøytralt bryllup». Mitt svar lød slik:
«Dette er en krevende vurdering. Jeg ville nok hatt vansker med å delta under en kirkelig markering knyttet til et kjønnsnøytralt ekteskap, men ville opplevd å være til stede på festen noe enklere. Det er naturlig å tenke at deltakelse under en gudstjeneste innebærer en eller annen form for støtte til en kirkelig markering som bryter med Bibelen. Samtidig er det viktig å respektere enkeltpersoners valg, å vise at vennskap ikke avhenger av enighet. Jesus var tollere og synderes venn. Det vil jeg også gjerne være».
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I en kommentar i Dagen 11. juli skriver Kleppa at han har «problem med å forstå den avgjerande forskjellen nokre gjer på å delta i ei kyrkjeleg «vigsel» eller «velsigning» for eit likekjønna par eller berre på festen».
Jeg påstår ikke at forskjellen er avgjørende, men vil gjerne utdype mitt syn. Så langt jeg kan se, har en kristen har to ulike hensyn å ta i møte med mennesker som innretter sitt liv i synd - noe inngåelse av homofilt samliv er et eksempel på.
Det første hensynet, som Kleppa ikke berører, er viktigheten av at kristne viser kjærlighet til syndere. Matteus forteller at «mange tollere og syndere og spiste sammen med Jesus og disiplene hans.» (Matt 9,10). Fariseerne kritiserte Jesus for dette, og fikk følgende svar: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har ondt. Gå bort og lær hva dette betyr: Barmhjertighet er det jeg vil ha, ikke offer! Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere» (9,12-13).
Kristne som vil følge Jesu eksempel kan altså, med god samvittighet, ha fellesskap med mennesker som trenger omvendelse. Vi er kalt til å leve midt i en syndig verden, og pleie vennskap med de som står utenfor Guds rike.
Det andre hensynet, som Kleppa vektlegger, er viktigheten av å kalle mennesker til omvendelse. Jesus satte selvsagt ikke et godkjenningsstempel på et ugudelig liv - selv om han spiste med tollere og syndere. En kristen kan heller ikke gi støtte til den grunnleggende omdefineringen av ekteskapet som en kjønnsnøytral «vigsel» innebærer, ei heller velsigne et par som velger en slik samlivsform.
En aktuell tekst i denne sammenheng er 2. Joh. 10: «Om noen kommer til dere og ikke fører denne læren, da ta ikke imot ham i deres hus og hils ham ikke velkommen!» Vi skal merke oss at oppfordringen er mer myntet på den som fører en falsk lære (noe et ja til homofilt samliv selvsagt er et eksempel på) enn på de som lever i åpenbar synd.
I tillegg kan vi vise til 1. Kor. 5,11: «Men det jeg skrev til dere, var at dere ikke skulle ha samkvem med noen som kaller seg en bror, men er en horkar eller pengegrisk eller avgudsdyrker eller baktaler eller dranker eller røver. Et slikt menneske skal dere ikke engang spise sammen med».
Disse tekstene må brukes med varsomhet - og sees i sammenheng med eksempelet Jesus har vist oss. Enkelte sekter har utvilsomt benyttet disse tekstene til å bedrive ukristelig utfrysing og utstøting av mennesker som forlater sekten.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
En tolkningsnøkkel er uttrykket «noen som kaller seg en bror, men...» For Paulus spør i samme avsnitt: «Hva har vel jeg med å dømme dem som er utenfor?» (1. Kor. 5,12) Poenget synes å være: Kristne kan ha fellesskap med mennesker utenfor menigheten, selv om disse lever i strid med kristen etikk. Problemet oppstår når mennesker hører til i menigheten, men likevel fører falsk lære eller lever i åpenbar synd.
Ut ifra disse versene vil jeg si om et «kjønnsnøytralt bryllup»: Står jeg overfor mennesker som bekjenner troen, men likevel ønsker Guds velsignelse over sin synd, må jeg som en kristen markere uenighet og avstand. I gitte tilfeller kan det også være fornuftig å avstå også fra deltakelse på festen.
Annerledes blir det med de som ikke bekjenner en tydelig kristen tro. Siden Jesus spiste med tollere og syndere, vil jeg ikke holde meg borte fra venner som ifølge Bibelen lever tydelig i strid med Guds bud.
Espen Ottosen
Informasjonsleder i Misjonssambandet
