Om å spise med syndere

Jo­han­n­es Klep­pa hari flere ar­tik­ler skre­vet om del­ta­kel­se i så­kal­te «kjønns­nøy­tra­le bryl­lup». Han er svært kri­tisk. Det kan jeg for­stå. Men jeg sav­ner noen vik­ti­ge ny­an­ser i hans vei­led­ning. Selv ble jeg i etter­kant av Klep­pas førs­te kom­men­tar­ar­tik­kel spurt av Vårt Land om hvor­dan jeg ville for­holdt meg til en in­vi­ta­sjon til «et kjønns­nøy­tralt bryl­lup». Mitt svar lød slik:

«Dette er en kre­ven­de vur­de­ring. Jeg ville nok hatt vans­ker med å delta under en kir­ke­lig mar­ke­ring knyt­tet til et kjønns­nøy­tralt ek­te­skap, men ville opp­levd å være til stede på fes­ten noe enk­le­re. Det er na­tur­lig å tenke at del­ta­kel­se under en guds­tje­nes­te in­ne­bæ­rer en eller annen form for støt­te til en kir­ke­lig mar­ke­ring som bry­ter med Bi­be­len. Sam­ti­dig er det vik­tig å re­spek­te­re en­kelt­per­soners valg, å vise at venn­skap ikke av­hen­ger av enig­het. Jesus var tol­le­re og syn­de­res venn. Det vil jeg også gjer­ne være».

I en kom­men­tar i Dagen 11. juli skri­ver Klep­pa at han har «pro­blem med å for­stå den av­gje­ran­de for­skjel­len nokre gjer på å delta i ei kyr­kje­leg «vig­sel» eller «vel­sig­ning» for eit like­kjøn­na par eller berre på fes­ten».