Om å flagge med røde kluter

Tjenestedeling - mann og kvinnes rolle i Guds rikes tjeneste - er tema for lederen.

Det finnes noen tradisjonelle, kristne standpunkt som etter hvert er blitt så politisk ukorrekte at selv de mest ortodokse etter hvert vokter seg for å sette ord på dem. Tjenestedeling er et slikt.

Under likestillingens kamptid var det i hvert fall strid om saken. Nå er striden over, kampen er vunnet for den moderne kjønnsideologi i uoverskuelig fremtid. De som ikke tar konsekvensene av dette blir møtt med alt fra skuldertrekk til ren utskjelling.

Senest dukket spørsmålet opp da Norsk Luthersk Lekmannsmisjon drøftet de organisatoriske konsekvensene av at de holder det for en dogmatisk sannhet at lære- og hyrdeembetet er forbeholdt menn. Dagen skrev om debatten, og saken ble plukket opp av flere andre medier.

På det sosiale nettstedet Twitter var kristne mest opptatt av å markere avstanden mellom Lekmannsmisjonen og Den norske kirke, og å fortelle hvor liten denne gruppen er.

At spørsmålet om tjenestedeling får konsekvenser for flere av de norske misjonsorganisasjonene og for hyrde- og presteembetet i de store kirkesamfunnene verden over, synes ikke så viktig.

Standpunktet om ulik tjeneste for kvinner og menn forsvinner ikke av at en trekker på skuldrene av dem som er opptatt av det. Grunnen til at det stadig finnes dem som drøfter hvordan dette skal forstås er åpenbar:

De bibelske tekstene taler om tjenestedeling. Det er derfor også unge mennesker som dem vi har hørt fra i Norsk Luthersk Lekmannsmisjon tenker gjennom hvordan de skal tolke og forstå disse ordene. Verre er det ikke.

Paulus ord er ikke direkte anvendbare på enhver organisasjonell kirkestruktur eller åndelig embetetenkning. Men de knyttes sammen med noen svært lange og grunnleggende linjer i de bibelske tekster som går helt tilbake til skapelsen som mann og kvinne og frem til Kristi forhold til sin kirke. Det gjør at det for mange oppleves vanskelig å hoppe bukk over dem bare for å komme fremst i glansen fra samtidens kommentatorer og nettdebattanter. Eller for ikke å støte mennesker bort fra kirken.

De som tolker skapelsesberetningen symbolsk burde vel være de første til å se at Paulus nettopp henter ut en helt spesifikk symbolsk betydning ut av disse avsnittene, som han anvender på den kristne menighet.

Å hevde, slik blant annet denne avisen gjør, at det finnes et prinsipp om tjenestedeling i Bibelen, kan komme til å svekke evangeliets omdømme i folks øyne. Hva skal en da gjøre? Selvsagt kan en vokte sine ord og legge vinn på å forklare hvorfor en tenker som en gjør. Selvsagt kan en presisere at her tenker og tolker kirken ulikt. Men når mediene ringer, når folk spør; da kan det ikke være riktig å fornekte det en tror er rett. Det finnes mange måter å varme seg på, men ikke alle er like holdbare i lengden.

Det var uansett ikke dogmatikken eller etikken de første kristne ble elsket for, men de gode gjerningene og den innbyrdes kjærligheten.