De unge vil frata kvinner stemmeretten

I mer enn 50 år har kvinner i Norsk Luthersk Lekmannsmisjon hatt stemmerett på lik linje med menn. Nå vil yngre i organisasjonen ha en endring.

LES REAKSJONENE KONRAD FJELL FIKK ETTER DETTE UTSPILLET

På årsmøtet 10. juli var det knyttet stor spenning til forslaget om å frata kvinner stemmerett på årsmøtet, men det fikk ikke tilstrekkelig flertall

På 90-tallet dominerte spørsmålet om kvinners stemmerett dominerte debatten i Norsk Luthersk Misjonssamband, som er Norges største misjonsorganisasjon. Etter at kvinner fikk stemmerett i 1997, har det vært lite oppmerksomhet om kvinners stemmerett i Kristen-Norge. Nå har diskusjonen blusset opp i Lekmannsmisjonen. Der har kvinner tidligere hatt stemmerett på lik linje med menn, mens Landsstyret kun har bestått av menn.

Øverste åndelige ansvar

Konrad Fjell (31) er en av dem som gjerne så at stemmeretten var forbeholdt menn og begrunner det blant annet med statusen som årsmøtet har fått i NLL; en instans som har det øverste åndelige ansvaret.

Ingen stridssak

Per Bergene Holm, rektor ved Lekmannsmisjonen sin bibelskole på Fossnes, opplyser til Dagen at saken har vært til behandling flere ganger, men at det aldri har vært 2/3 flertall som har stemt for en endring.

Denne gangen var det Landsstyret selv som fremmet forslaget. I den forbindelse ble det arrangert et bibelkurs på Fossnes i november i fjor, der Mikkel Vigilius underviste om «mann og kvinne i hjem og menighet».

Bergene Holm presiserer at det ikke har vært noen stridssak i organisasjonen, men at det har vært ønske om å endre grunnreglene i samsvar med Bibelen.

– Det er en litt ulik forståelse av hva som er årsmøtets funksjon og hva som er Landsstyrets funksjon. De som ikke så behov for forandring anså årsmøtet som et mer praktisk og administrativt organ, mens Landsstyret alene har en hyrdefunksjon.

Ivrer for forandring

Han sier at ønsket om endring er sterkest blant yngre menn og kvinner i organisasjonen. Mange eldre vil helst beholde ordningen slik den alltid har vært.

Ifølge Bergene Holm har den yngre kvinnelige generasjon ikke deltatt aktivt i forbindelse med årsmøtet, og har i liten grad benyttet anledningen til å stemme.

– Blant kvinner er det helst den eldre garde som har stemt, fordi de har gjort det fra starten, opplyser han.

Sen påmelding

Fjell forteller at han var litt sen med påmeldingen og at han deltok på årsmøtet uten stemmerett.

– Men hvis jeg hadde stemt, så ville jeg nok stemt for en endring, sier han.

Årsmøtet gikk 10. juli inn for et alternativt forslag som beholder den opprinnelige formuleringen, men som har et tillegg om at «i saker som av Landsstyret defineres som lærespørsmål, kan kun menn stemme- og talerett».

– Er du fornøyd med den endringen?

– Ja, det er jo sånn at man skiller mellom saker som er av rent åndelig og læremessig art, og praktisk og administrativ art. Der skal Landsstyret avgjøre hvilke saker som er det, og hvilke som ikke er det. Utfordringen med den løsningen er jo at det er en rekke saker som er vanskelig å skille fra hverandre, mener Fjell.

–Bør kvinner få lov til å stemme over hvem som skal inn i Landsstyret?

– Jeg må nok innrømme at jeg har vært litt usikker på den saken, men jeg heller nok i retning av at det bør være slik.

Bibelsk veiledning

– Hva er grunnen til at en del av de yngre fremstår som mer konservative enn de eldre i NLL?

– Det skyldes nok flere ting. For det første har det vært en klar og tydelig bibelsk veiledning om tjenestedeling ved bibelskolen på Fossnes. Jeg var selv elev der for en del år tilbake. Jeg tror nok at den yngre generasjon som vokser opp i Lekmannsbevegelsen er preget av den undervisningen de får der. Mange har nok også friskt i minne seminaret med Vigilius i november, der han gikk grundig inn i spørsmålet om tjenestedeling ut fra Bibelen.

Reidar Heian, formannn i Landsstyret, tror det kan bli en utfordring å konkretisere hva de mener er lærespørsmål, men han håper at de skal greie å takle det.

– Har det vært problematisk tidligere at kvinner har hatt stemmerett ved årsmøtet?

– Nei, det har det ikke.

Han vil ikke anslå hvor mange de er i Lekmannsmisjonen. De er spredt i små flokker rundt store deler av Norge. De fleste er i Vestfold, men der er grupper på Sørlandet, Jæren, i Norheimsund, i Trøndelag og Østfold.

På Årsmøtet var det 35 som stemte, men flere hadde stemmerett.

Mange unge

Bortimot 200 var samlet på Fossnes. Overraskende mange unge, ifølge Heian.

Fjell tror årsaken til at der er såpass mange unge, skyldes flere ting-

– Mange har foreldre som tilhører organisasjonen, men en hel del har kommet til fra andre sammenhenger, fordi de ønsker å være i en sammenheng som tar vare på Bibelen. Jeg tror der fins en del unge som kjenner på kroppen at vi lever i en tid med mye forvirring i åndelige spørsmål, og som ønsker tydelig og klar veiledning, sier han.