YDMYK: Olav Skjevesland (bildet) var svært belest og usedvanlig kunnskapsrik, og samtidig ydmyk og beskjeden, ja, nesten sjenert som person. Mange erfarte hans særegne evne til nærhet, sa Helga Haugland Byfuglien i sin minnetale i Olav Skjeveslands begravelse i Kristiansand domkirke fredag. Foto: Berit Roald, NTB Scanpix
Berit Roald, NTB Scanpix
Olav Skjevesland til minne
Olav Skjevesland er gått ut av tiden. I dag minnes vi ham med stor takknemlighet, men kjenner også sorg og vemod ved hans bortgang. Olav Skjevesland har satt dype spor i vår kirke.
Han var presten og fagteologen som vil bli husket for sin viktige innsats for å gjøre praktisk teologi til et akademisk fagfelt i Norge. Etter sine år som menighetsprest, ble han kalt til tjeneste ved MF og Det praktisk teologiske seminar. Der virket han i mange år og ble i 1994 utnevnt til Norges første professor i praktisk teologi.
I 1998 ble Skjevesland biskop i det som da het Agder bispedømme. Til sammen ble det 14 år – han fortsatte «inntil fløyten lød» som han selv annonserte det – til han ble 70 år. I sine fire siste tjenesteår var han preses i Bispemøtet. Ustoppelig var han tilgjengelig for media og håndterte vanskelige saker med klokskap. Han var omsorgsfull overfor kollegene i Bispemøtet og var en så god samtalepartner og støtte.
Olav hadde en særegen og elegant formuleringsevne, en lun humor og var en skarp iakttager. Han brukte ikke sterke ord, men hans kommunikasjon var likevel tydelig. Da han ved anledning uttrykte til en kollega at «det du gjorde, var ugreit» da var det ikke tvil om budskapet. Olav var svært belest og usedvanlig kunnskapsrik, og samtidig ydmyk og beskjeden, ja, nesten sjenert som person. Mange erfarte hans særegne evne til nærhet.
