Oddvar Tegnander – En trofast venn av Gud og mennesker

En Guds mann, en trofast venn av Gud og av alle mennesker fikk klarert med sin Herre og Mester at det var tid for å reise hjem. Det var det han formidlet til oss som var så privilegert at vi fikk være hos ham til det siste. Ja, han var plaget og prøvd av sykdom og andre prøvelser de siste årene, men han klaget aldri, krevde aldri, anklaget aldri, men bare fortsatte å tjene sin Gud og sine medmennesker hele tiden. Ba, profeterte, betjente, velsignet, forfattet, talte, vitnet, samtalte, vitset, lo tenkte fremover mot målet –fullføre løpet, bevare troen for så å flytte hjem for å møte den virkelighet han her bare kunne se glimt av i bønn og handling i tro.

Jeg er så veldig velsignet og takknemlig at jeg også fikk ha denne Guds mann som pappa og beste venn. Aldri en anklage, aldri bebreidelse, men virkelig et menneske som trodde Gud når Han sier «alt er mulig for den som tror» og «vi vet at alle ting virker sammen til det gode for dem som elsker Gud». I min tid med ham fikk jeg i tillegg til å møte ham som pappa og som beste venn være med og se ham som misjonær, forfatter, budbærer, forkynner, tolk, journalist, mediaperson, debattant, student, lærer, rektor, bestyrer, politiker, ektemann, farfar, medmenneske, pasient og pleietrengende.

Jeg har sett at når man ydmyker seg i bønn og mottar nåde og kraft, så er det mulig at «alt dere gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker» og at da vil sannheten i at «min nåde er nok for deg, for min kraft blir fullendt i skrøpelighet» bane vei for at Den Hellige Ånd får anledning til å virke i alle situasjoner til velsignelse for mennesker og til ære for Jesus Kristus og Herren vår Far.