Oase og Den norske kirke

Det vil være naivt å forutsette at den klassiske teologien blir videreført uten en tydelig bevissthet rundt forkynnelsen av denne, skriver Dagen på lederplass.

Forrige uke var Oase-bevegelsen samlet til sitt årlige sommerstevne. Stevnet fungerer som et møtepunkt for folk fra både Den norske kirkes sognemenigheter, bedehusorganisasjonene og deler av frikirkeligheten. Samtidig så vi både i fjor og i år at bevegelsen ønsker å understreke den nære forbindelsen til Den norske kirke.

Dette inntrykket blir forsterket av at Asbjørn Simonnes, bevegelsens daglige leder, om en ukes tid blir ordinert til prest i nettopp Den norske kirke. Det er et tydelig signal om hvor Oase ønsker å høre til. Samtidig erkjenner Simonnes noen av Oases interne utfordringer når han sier at bevegelsen i så fall må oppleves som relevant og aktuell for kirken, og ikke stå på utsiden av den.

Les også: Oase-leder inn i kirken

Folkekirketanken står sterkt her i landet. En karismatisk fornyelsesbevegelse kan fort oppleves som en stemme utenfra, fra mennesker som ser seg selv som «mer åndelige» enn en vanlig gudstjenestedeltaker. Derfor er det forståelig at bevegelsen ønsker å styrke vektleggingen av Oases grunnleggende mål om «forvandlede liv ved Den hellige ånd», på bekostning av impulser fra mer ytterliggående karismatiske tradisjoner.

Fra arrangørenes side var også fjorårets stevne et forsøk på å bekrefte og forsterke bevegelsens plass innen Den norske kirke. Kari Holmås’ sterke kritikk av den profetiske tjenesten bidro imidlertid til å flytte oppmerksomheten bort fra dette.

Flere av Holmås’ betraktninger er høyst relevante både i og utenfor Oase-sammenheng. Samtidig ble kritikken fremmet i en vanskelig form og med en så unyansert retorikk at avstanden mellom partene nok ble større enn den hadde trengt å bli.

Les også: – Det kan være lett å miste bakkekontakten

Skal Oases posisjon i Den norske kirke bli styrket, vil det kreve mye av bevegelsens lederskap. Vi tror det er viktig at de i større grad enn de siste årene viser vilje til å delta i den offentlige samtalen om bibelsk åndelighet og sunn teologisk forankring.

Den norske kirkes lederskap vil nok ønske en tydeligere avklaring av hvor Oase faktisk står. Både Oase-deltakere og andre interesserte vil også ha nytte av å høre ledelsens syn på både den kirkelige utviklingen og hvor fornyelsesbevegelsen mener å kunne bidra konstruktivt.

I likhet med bedehusorganisasjonene må også Oase forholde seg aktivt til at de opererer i en kirkelig sammenheng hvor forankringen i Guds ord er i ferd med å bli svekket. Det vil være naivt å forutsette at den klassiske teologien blir videreført uten en tydelig bevissthet rundt forkynnelsen av denne.

Les også: Oase på sitt beste

Som den engelske teologen Alister McGrath har uttalt: «Et møte med Gud uten teologi er som skummet på en cappucino, det må være noe under som holder det oppe».

Apostelen Paulus advarer også i Efeserbrevets fjerde kapittel mot å la seg «drive omkring ved hvert eneste vindpust av ny lære». Denne formaningen trenger vi alle å legge oss på hjertet, ikke minst i en tid hvor fremtoning kan virke vel så viktig som innhold.

Sterke opplevelser kan berike det åndelige ­livet, men vi trenger åndelig næring for å forbli sunne.