Oase på sitt beste

Som alle bevegelser som ønsker å korrigere en hovedstrøm, står også Oase i fare for å vektlegge sitt eget særpreg i en slik grad at hovedtyngdepunktet blir forskjøvet, skriver Tarjei Gilje.

OASE: Gårsdagens formiddagsmøte viste hvordan Oase kan bidra til å revitalisere åndelig liv. Og hvordan Guds ord er selve nøkkelen til det.

Hans Weichbrodt er til daglig inspiratør i den svenske Oasrörelsen. Han er dessuten innvalgt i Svenska Kyrkans kirkemøte.

Han talte på Oase i Kristiansand også i fjor. I går formiddag snakket han om å bli tent på ny, med undertittelen «Den første kjærligheten til Jesus». I kveld er temaet «Tenn opp igjen dine nådegaver».

LES OGSÅ:

Åndelige opplevelser

Den moderne karismatiske bevegelsen har blitt kritisert fra flere ulike hold. Noe av kritikken har handlet om vektlegging av følelser og opplevelser.

I møte med luthersk kristendomsforståelse, og ikke minst norsk luthersk lavkirkelighet, har kritikken blant annet handlet om mangelfull vektlegging av forkynnelsen av Guds ord.

En ting er at forkynnelsen i praksis kan komme til å handle vel så mye om forkynnerens åndelige opplevelser som om Guds ord, vel så alvorlig er det at forkynnelsen kan stå i fare for å bli lovisk på den måten at man snakker mer om gavene enn om gavenes giver.

Her står forsåvidt karismatikerne i samme situasjon som andre kristne – vi må alltid være på vakt overfor trender og krefter som vil gjøre Jesu tilgivelse for syndene til noe annet enn hovedsak også i den jevne forkynnelsen.

Korrigere hovedstrøm

Den karismatiske bevegelsen har noe av sitt utgangspunkt i betoningen av Åndens nærvær og en sterkere vektlegging av nådegavene.

Her ligger også noe av spenningen, siden alle kristne har fått løfte om Den hellige ånds nærvær. Ingen kan ta monopol på å forvalte nådegavene. Men blant annet fordi man mente at den etablerte kirken underkommuniserte ikke minst de såkalte ekstraordinære nådegavenes plass og funksjon, oppstod en bevegelse hvor Oase fremdeles er en sentral premissleverandør.

Som alle bevegelser som ønsker å korrigere en hovedstrøm, står også Oase i fare for å vektlegge sitt eget særpreg i en slik grad at hovedtyngdepunktet blir forskjøvet.

Målestokken kan ikke være om en forkynner siterer Bibelen en eller flere ganger underveis i talen, men om det forkynneren sier faktisk har sitt utgangspunkt i Bibelen.

Og ikke minst om betoningen er i samsvar med Bibelens betoning. Altså om det Bibelen presenterer som hovedsaker forblir hovedsaker også i forkynnelsen.

Med dette som bakteppe gjorde Hans Weichbrodt i går formiddag en solid innsats for å nyansere bildet.

Han tok utgangspunkt i Johannesevangeliets 21. kapittel, og utla teksten gjennom en virkelighetsnær forståelse av både apostlenes og våre møter med Jesus.

Uselvisk kjærlighet

Weichbrodt tok forsamlingen med til stranden hvor Jesus etter oppstandelsen møtte Peter og spør om han elsker Jesus mer enn de andre. Weichbrodt gav forsamlingen en rask leksjon i gresk og forklarte at Jesu spørsmål inneholder ordet «agape», det sterkeste ordet for uselvisk kjærlighet.

Peter svarer imidlertid med ordet «filio», og tredje gang Jesus spør, bruker han også dette ordet. Weichbrodt sa at om Jesus hadde stilt det samme spørsmålet før Peters svik, hadde han antakelig svart ubetinget «ja» uten å nøle. Den Peter som nå svarte, hadde imidlertid gjort seg noen lærdommer.

Med dette utgangspunktet utfordret Weichbrodt, som selv har jødisk opphav på farssiden, forsamlingen til å ta imot en ny sjanse.

Han kjente seg selv i en opplevelse en stevnedeltaker kan ha, hvor man gleder seg over lovsangen, undervisningen og fellesskapet, men så begynner man å spørre seg selv hvordan det egentlig står til på innsiden.

– Vi er dyktige til å anklage oss selv, konstaterte Weichbrodt.

– Vi kan spørre oss selv «Hvor godt kjenner du Gud, egentlig?» og si til oss selv at «Du er en hykler.»

– Ordet fra Guds hjerte i dag er at Jesus elsker deg mye mer enn du kan forstå. Han innbyr deg til å komme til stranden, til å komme til ham, sa han.

Ikke like fullkommen

Weichbrodt gjorde det tydelig at initiativet ikke ligger hos oss, men hos Gud.

– Din kjærlighet er ikke like fullkommen som hans, og du trenger hans tilgivelse hver dag. Men teksten oppfordrer oss til frimodighet. Spørsmålet er ikke hvor mye du har lest i Bibelen eller vitnet, selv om begge deler er bra. Jesus lengter etter ditt gjensvar på hans kjærlighet, og spør: elsker du meg?

Weichbrodt fortalte at han og konen som småbarnsforeldre for nærmere 20 år siden etablerte faste rutiner med lovsang og bønn sammen barna idet de la seg.

Omkring 14 måneder gammel besvarte sønnen for første gang farens faste «pappa elsker deg»-hilsen med sin spede barnestemme og sa «jeg elsker deg også, pappa».

– Kanskje er det første gang på årevis at du frimodig kan si til Jesus at «jeg elsker deg», fordi utgangspunktet er hans kjærlighet, sa Hans Weichbrodt under gårsdagens formiddagsmøte.