Norsk syriakriger møtte døden i Al-Qaida-kontrollert by

En siste hilsen på nettet til den norske syriakrigeren Egzon Avdyli avslører også forbindelsene mellom radikale islamister fra Norge og Vesten som kriger i Syria, skriver Lars Akerhaug.

På en svensk Face­bo­ok­kon­to til­hø­ren­de en svensk isla­mist­grup­pe i Syria pub­li­se­res et bilde. Det for­tel­les at man­nen som er av­bil­det er «Abu Ibra­heem», Egzon Avdy­li, den nors­ke Sy­ria­kri­ge­ren og tid­li­ge­re tals­mann for Pro­fe­tens Ummah. Man­nen på bil­det er død.

Han ble skutt i låret, for­tel­ler de svens­ke isla­mis­te­ne. Der­et­ter døde han av blød­nin­ge­ne.

«Han ba ka­me­ra­te­ne om å la ham ligge igjen, slik at han kunne bli mar­tyr», blir det for­talt. His­to­ri­en må tas med en klype salt. Det er ikke uvan­lig at ra­di­ka­le isla­mis­ter som lider døden i etter­kant glo­ri­fi­se­res.

Døds­fal­let ble kjent for noen uker siden. Han ble drept, meld­te al­bans­ke nett­avi­ser. Der­et­ter nådde ny­he­ten Norge. Også nors­ke ra­di­ka­le isla­mis­ter har på nett om­talt døds­fal­let. Men uten å gå i de­talj. Helt nøy­ak­tig hva som skjed­de vil vi kan­skje aldri få vite. Hvil­ken grup­pe han til­hør­te er ikke kjent. Men han døde sam­ti­dig med en annen norsk-al­ba­ner. Og han be­fant seg i et om­rå­de kon­trol­lert av ISIS.

Men de svens­ke ra­di­ka­le isla­mis­te­ne for­tel­ler mer om Avdy­li. Han be­fant seg i Raqqah, skri­ver de.

Raqqah har de siste må­ne­de­ne vært ar­ne­ste­det for Den islams­ke sta­ten i Syria og Irak (ISIS). Her har den ra­di­ka­le sy­risk-ira­kis­ke isla­mist­grup­pen inn­ført sha­rialo­ver. Her­fra byg­ger de sin egen stat. Dette er spi­ren til gjen­rei­sin­gen av det islams­ke kali­fa­tet, ser grup­pen for seg. En islamsk su­per­stat som skal erob­re hele ver­den.

Bru­talt re­gi­me

Flere vi­deo­er på net­tet for­tel­ler en bru­tal his­to­rie om hva slags styre som har blitt inn­ført i byen. Kors­fes­tel­ser, of­fent­lig pis­king, stei­ning og andre for­mer for hen­ret­tel­ser. En video er fra våren 2013. En mann med et skjerf truk­ket rundt hodet og langt skjegg hol­der noen ark foran seg. I bak­grun­nen skim­tes en liten folke­meng­de. Han leser en dom over en per­son som skal ha vært in­for­mant for As­sads styr­ker i den sy­ris­ke bor­ger­kri­gen.

«Den som hjel­per de van­tro, han er en av dem», leser den uiden­ti­fi­ser­te man­nen opp. Der­et­ter leses døds­dom­men opp på vegne av Den islams­ke sta­ten i Irak og Syria (ISIS). Ka­me­ra­et skif­ter fokus. Man kan høre vin­den blaf­re.

En mann kne­ler på et tep­pet. En mas­kert mann ret­ter et våpen mot hodet hans og fyrer av et skudd. Folke­meng­den roper. «Al­la­hu Akbar, Gud er stor!»

Krop­pen seg­ner om, liv­løs på tep­pet. Den mas­ker­te man­nen ret­ter på nytt vå­pe­net mot krop­pen. Fyrer av, en, to, tre, fire, fem, seks skudd. Folke­meng­den roper. «Al­la­hu Akbar». «Al­la­hu Akbar».

Stengte kirker

For noen er Raqqah et hel­ve­te. Byens krist­ne var blant de førs­te som fikk merke kon­se­kven­se­ne av det nye re­gi­met. Kir­ke­ne måtte sten­ges og inn­byg­ger­ne be­ta­le en egen skatt, jizya, som er spe­si­ell for krist­ne og jøder.

Men for Den islams­ke sta­ten er det her bygge­stei­ne­ne til deres nye re­gi­me leg­ges. En stra­te­gi som har ført dem i kon­flikt med andre sy­ris­ke opp­rørs­grup­per. Her flag­ger et svart, islamsk flagg på byens ho­ved­torg. I bo­de­ne sel­ges Al-Qa­i­da-ef­fek­ter. Andre sy­ris­ke opp­rørs­grup­per kjem­per mot Bashar Al-As­sads dik­ta­tur, de øns­ker et fritt Syria. Den islams­ke sta­ten i Irak og Syria, blant sy­re­re ofte bare kalt «Daish», en ara­bisk for­kor­tel­se, øns­ker noe annet. En helt islamsk stat.

Sy­re­re flest øns­ker ikke denne sta­ten vel­kom­men. Også Al-Qa­i­das le­del­se har tatt av­stand fra ISIS, som er ledet av en tid­li­ge­re ira­kisk al-Qa­i­da-grup­pe. Men for frem­med­kri­ger­ne kan ISIS være at­trak­ti­ve. De byg­ger den islams­ke sta­ten her og nå. Dette er deres sjan­se til å være med på noe som opp­le­ves som en stor, his­to­risk be­gi­ven­het. Og ISIS tar i mot. Uten­lands­ke kri­ge­re flok­ker seg til Raqqah.

Ikke den enes­te

Hit kom altså Egzon Avdy­li. Han var ikke den enes­te nord­man­nen i om­rå­det. Avdy­li var også i kon­takt med andre nors­ke Sy­ria­kri­ge­re.

«For et par dager siden hadde jeg av­talt at vi skul­le møtes. Ser fort­satt frem til møtet i him­me­len», skri­ver en norsk mann med bak­grunn fra Sen­tral-Asia. Han har den siste tiden be­fun­net seg i Syria.

Man­nens ra­di­ka­li­se­rings­pro­sess har gått raskt. For et år siden ble han av­fo­to­gra­fert med en norsk venn. Skjeg­get var kort­klip­pet. Det var in­gen­ting som tydet på at han var eks­tre­mist. Så duk­ket det opp et bilde på Face­bo­ok fra en islamsk kon­fe­ran­se. Nå hadde skjeg­get be­gynt å vokse. Høs­ten 2013 skrev han at han skul­le til Syria. Så, vin­te­ren 2014 be­gyn­te det å dukke opp bil­der. Et av bil­de­ne viser flag­get til Den islams­ke sta­ten i Irak og Syria (ISIS). Ved siden av hen­ger flere auto­mat­vå­pen, av typen Ka­lashni­kov.

Ek­sem­pe­let er bare et av mange. Ra­di­ka­li­se­rings­pro­ses­se­ne skjer raskt. Å reise til Syria vir­ker fort­satt for­lok­ken­de for en liten, men vok­sen­de grup­pe euro­pe­is­ke mus­li­mer.

For vest­li­ge etter­ret­nings­tje­nes­ter er det i ferd med å bli et stort sik­ker­hets­pro­blem. De fryk­ter hva de kan komme til å gjøre når de rei­ser hjem.

Men for de ra­di­ka­le isla­mis­te­ne er rei­sen til Syria en reise med en helt spe­si­ell form for reise­ga­ran­ti: Hvis du ikke kom­mer til­ba­ke er du sik­ret en plass i him­me­len.

Dagen