Nobelprisvinnerens advarsel til pressen
«Vær forsiktige! Ikke ta de demokratiske institusjonene for gitt», sa fredsprisvinner Maria Ressa i en videohilsen til Norsk redaktørforenings høstmøte i Oslo forrige uke.
Som redaktør for nyhetstjenesten Rappler på Filippinene har hun på nært hold sett hvordan demokratiet har forvitret i hjemlandet etter at Rodrigo Duterte ble president.
Som kjent har Ressa betalt en stiv pris for å drive regimekritikk. Hun er forsøkt truet til taushet gjennom trakassering, gjentatte arrestasjoner og drapstrusler fra presidenten selv.
I sin hilsen manet hun blant annet om bevissthet rundt teknologiske plattformer. På sitt beste kan disse plattformene gi mennesker økt frihet. På sitt verste kan de undergrave demokratiet.
«For når løgner blir fremstilt som fakta, kan man ikke lenger snakke om sannhet, og da kan man heller ikke bygge tillit. Og da blir demokratiet umulig», sa hun.
En måned før fredsprisen skal overrekkes til Maria Ressa og russiske Dimitrij Muratov var det som forventet at også journalistkonferansen Hauststormen i Bergen i helgen satte søkelys på journalisters kår i totalitære regimer.
Til Hauststormen kom Andrei Bastunets, leder for en journalistorganisasjon i Hviterussland, sammen med kona, Sabina Brylo, som er en kjent skribent og poet. De to lever i eksil etter at de ble nødt til å forlate landet tidligere i år.
Bastunets og Brylo fortalte om hvordan president Alexandr Lukasjenko har bygget ned de demokratiske institusjonene siden han kom til makten i 1994. Blant annet finnes det ikke lenger frie domstoler.
Over et år etter at hviterusserne strømmet ut i gatene for å demonstrere mot valget, tviholder Lukasjenko fremdeles på makten. Samtidig er det blitt både svært vanskelig og svært farlig å drive journalistikk i landet.
Vanskelig fordi kilder ikke tør å uttale seg til mediene, og fordi journalister opplever at utstyr beslaglegges og kontoer fryses.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Farlig fordi journalister trakasseres, bankes og fengsles. I fjor ble hele 477 journalister arrestert. For tiden sitter 29 journalister i fengsel, ifølge de to talerne.
Samtidig vet vi at pressefriheten er under sterkt press også i mange andre land. Den prekære situasjonen for journalister og skribenter i Afghanistan var bakgrunnen for at Norsk Pen tildelte Ossietzkyprisen 2021 til frie ytrere i nettopp Afghanistan.
Også Tyrkia er blitt et land journalister flykter fra. Noen av dem har søkt tilflukt i Norge. Midtøsten og Nord-Afrika, en region herjet av krig og kriser, er stadig den regionen der kårene er dårligst for journalister, ifølge Reporters Without Borders (RSF).
Men selv Tyskland faller på RSFs årlige pressefrihetsindeks. Forklaringen er et økende antall angrep på mediefolk, blant annet i forbindelse med demonstrasjoner mot koronatiltakene og vaksinering.
Pressefriheten er en forutsetning for demokratiet. Det er så selvsagt og like fullt så sårbart.
Og når rundt 200 professorer og statsvitere i USA tidligere i høst signert et opprop hvor de advarer om at det amerikanske demokratiet er i reell fare, er vold mot journalister og en nedgang i myndighetenes åpenhet blant det de er bekymret for.
Pressefriheten er en forutsetning for demokratiet. Det er pressens oppgave å holde politikerne og andre makthavere ansvarlige. Samtidig trenger borgerne tilgang på variert informasjon for å kunne gjøre kvalifiserte valg.
Det er så selvsagt og like fullt så sårbart. For faktum er at både demokratiet som styreform og pressefriheten er under press i stadig flere land. Derfor trenger vi påminnelsen fra Maria Ressa. «Det kan skje hos dere også», sa hun.
